Åslaug Haga, administrerende direktør i NORWEA og Knut Kroepelien, administrerende direktør i Energi Norge, skriver i VG 21.2. under tittelen «Uten mer vindkraft får vi kraftunderskudd». Artikkelen er et godt eksempel på den gamle propagandateknikken med å gjenta et budskap mange ganger, i håp om at det da framstår som en sannhet.

Artikkelen starter med å presisere at den gjelder vindkraft på land: «Hvis Norge ikke snart bygger mer vindkraft på land, kan vi få kraftunderskudd allerede i siste halvdel av 2020-tallet.» Så gjentas dette lenger ut i artikkelen: «Det er kun vindkraft på land som gir oss kraft raskt nok til å unngå at vi får en situasjon med kraftunderskudd i andre halvdel av 2020-tallet.» Mot slutten kommer så påstanden igjen: «Norge har brukt 140 år på å bygge ut de om lag 150 TWh vi i dag har av kraftproduksjon. Nå trenger vi et kraftig taktskifte i utbyggingen. Dette bør vi gjøre samtidig som vi tar vare på naturen og friluftsområdene til folk. Løsningen er å bygge vindkraft på land der det er lokal aksept.»

Haga og Kroepelien begrunner påstanden med å referer til analyser fra NVE og Statnett. Her bruker de tall og henvisninger på en manipulerende måte, for å banke inn hovedbudskapet: Det er bare mer vindkraft på land som kan hindre strømkrise i landet.

De hevder f.eks. at ifølge NVE « - - vil strømforbruket trolig øke fra rundt 138 TWh nå til mellom 174 og 200 TWh i 2040.» Det NVE sier om forbruksveksten i analysen står på side 5: «I vårt basisscenario legger vi til grunn at kraftforbruket øker fra 138 TWh i 2021 til 174 TWh i 2040.»

Så legger riktig nok NVE senere i teksten til dette, som en usikkerhetsfaktor: «Hvis enda flere nye prosjekter blir gjennomført, anslår vi at kraftforbruket kan øke til et nivå rundt 200 TWh i 2040.» I sin basisanalyse har NVE lagt inn 23 TWh til ny industri, noe som innebærer mer enn 50 % økt kraftbruk i industrien. Dessuten 13 TWh til økt elektrifisering av transport.

Med dagens kraftpriser, som alle analytikere anser vil bli høye temmelig lenge, er dessuten sannsynligheten for ytterlige nye prosjekter liten. Som eksempel: Equinor, Hydro og Panasonic har droppet sitt høyt profilerte batteriprosjekt, blant annet nettopp pga høye strømpriser.

Å bruke NVEs analyse til å påvise en kommende kraftkrise og dermed begrunne behovet for mer vindkraft på land, er en ren tilsnikelse. I analysens sammendrag står følgende tabell på side 6:

Tallene er kortversjonen av hovedtabellen, på side 59:

Her viser tallene at NVE har lagt inn 3 TWh ny vindkraft på land, men ikke før i tallene for 2040. Tabellen viser dermed at vi ifølge NVE også i 2040 vil ha et overskudd av kraft på 8 TWh uten ny vindkraft på land. Hvis Stortinget 19.3. stopper videre elektrifisering av sokkelen, øker kraftoverskuddet ifølge NVEs analyse i 2025/30/40 til 19, 12 og 14 TWh, fortsatt uten mer vindkraft på land.

NVE har lagt inn 11 TWh ny vannkraft. Dette sier NVE selv er lavt estimert, og at mer vannkraft kan utløses dersom rammebetingelsene for oppgradering bedres. I tillegg kommer energieffektivisering, som i tabellen ligger under «Husholdninger og tjenesteyting», ref tabellens tall for forbruk. Her har NVE lagt inn 6 TWh. Også her sier NVE at potensialet er større enn 6 TWh, dersom insentivene økes.

For å øke «kriseforståelsen» hos oss, henviser Haga og Kroepelien også til Statnetts «Kortsiktig markedsanalyse 2021-26» I denne analysen sier Statnett riktig nok at kraftoverskuddet samlet i landet kan gå ned til 3 TWh i 2026, og at Sør-Norge da kan få et kraftunderskudd. At dette «kraftunderskuddet» i Sør-Norge ifølge Statnetts langsiktige markedsanalyse vil bli høyst midlertidig, velger Kroepelien og Haga å forbigå i taushet.

For Statnetts langsiktige analyse, som Haga og Kroepelien ikke nevner i artikkelen, viser at vi vil ha et stigende kraftoverskudd i årene 2030, 2040 og 2050 på hhv 2, 6 og 9 TWh, og det uten en eneste ny vindturbin på land. Til sammenligning: 9 TWh tilsvarer årsforbruket i Oslo! Også Statnetts analyse vil gi økt overskudd dersom videre elektrifisering av sokkelen med strøm fra land stanses. Sjekk gjerne Statnetts tall for forbruk og produksjon, tabellene står på sidene 15 og 17.

I dagens situasjon er det heller ikke mangel på energi i landet vårt som er problemet. Det er at den energipolitikken som har vært ført de senere tiårene, og som både Norwea og Energi Norge har vært forkjempere for, har gitt oss en strømpriskrise. Den belaster nå absolutt alle sør for «prisgrensen». Den går et stykke inn Sognefjorden, så skrår den nordøstover til den treffer svenskegrensen rett nord for Røros.

Til nå er de som holder til nord for grensen blitt beskyttet mot «europaprisene» av manglende kapasitet i kraftlinjene nord-sør i landet. Men de skyhøye importprisene truer nå alt næringsliv sør for prisgrensen. Spesielt den energiforedlende industrien kan rett og slett bli nedlagt/utflagget hvis ikke strømprisene kommer under kontroll.

Det er ikke overraskende at Norwea, vindkraftbransjens interesseorganisasjon, vil skape et inntrykk av at vi bare mååååå ha mer vindkraft på land for å unngå kraftkrise. At Energi Norge setter sin troverdighet på spill ved å være med på en så manipulerende måte å framstille kraftsituasjonen på, er mer overaskende.

Det er direkte kvalmende å se Norwea og Energi Norge skyve klimasak og industriutvikling foran seg, i et forsøk på å begrunne at vi må bygge ned mer verdifull natur med nye vindkraftverk på land.

De kommersielle motivene bak Hagas og Kroepeliens innlegg er ikke vanskelig å se!