«Gulrot-paradokset» i energipolitikken

Av
DEL

KronikkDette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.Uttrykket «pisk eller gulrot» brukes gjerne når to motsatte virkemidler kan tas i bruk for å oppnå bestemte resultater: å true eller lokke, å straffe eller belønne.

Hva er så «gulrot-paradokset»? Det betegner den spesielle situasjonen som oppstår hvis en «gulrot» blir etablert for å stimulere til atferd som IKKE ønskes. Dette høres selvmotsigende ut,- og det er det selvsagt også. Men vi har et helt konkret og illustrerende eksempel i norsk energipolitikk for tiden!

Det knytter seg til hvorvidt vi skal tillate mer vindkraft på land. Dette er noe vindkraftbransjen ønsker seg, og noe naturvernere like sterkt ønsker å stoppe. Og en rekke meningsmålinger har nå vist at folkemeningen om vindkraft på land har snudd dramatisk. Et raskt økende flertall i folket er nå negativt til mer rasering av natur med nye vindkraftverk. De bygges for øvrig primært for å gjøre norske vindbaroner rike, og for å gi avkastning for utenlandske kapitalfond.

Hva er så status i saken,- politisk? Det positive er at stadig flere sentrale politikere, og også noen politiske partier, vil stoppe ytterligere bygging av vindkraft i urørt natur. Så ser vi at noen politikere, og noen andre partier, trenger mere tid for å ta inn over seg det folk flest allerede har skjønt: At vindkraft på land i Norge er en nærmest katastrofal feilsatsing. Den trengs ikke, og den er uten noen klimaeffekt som er i nærheten av å rettferdiggjøre den naturraseringen som blir konsekvensen.

Og det er akkurat her vi finner gulrot-paradokset. For det er faktisk noen politikere som prøver seg på en slags nesten utrolig vindkraftpolitisk spagat: «Vi er imot mer vindkraft i urørt natur,- men hvis en kommune likevel vil bygge der, så skal denne kommunen få langt bedre betalt enn hittil!»

Olje- og energiminister Tina Bru synes å være en av disse. Hun leverte en stortingsmelding om vindkraft i juni 2020. Kapittel 6 i meldingen har denne tittelen: «Virkninger for miljø- og andre samfunnsinteresser». Kapitlet innledes slik: «Vindkraft er arealkrevende, og kan forstyrre og fragmentere leveområder for pattedyr, fugler og forringe sammenhengende naturområder. Det vil alltid være andre arealbruksinteresser i områder som er aktuelle for vindkraftverk. Andre samfunnsinteresser som berøres av vindkraft vil typisk være friluftsliv, reiseliv, nabovirkninger, forsvar, reindrift og elektronisk kommunikasjon.» På 14 sider (sidene 61-74) gir så kapittel 6 en omfattende gjennomgang av alle de negative konsekvensene vindkraftutbygging gir i naturen og for folk som blir berørt. Interesserte kan lese kap 6 her. (link til stortingsmeldnigen)

Allerede halvparten av de negative konsekvensene som gjennomgås i stortingsmeldingen burde være nok til å erklære totalt forbud mot mer vindkraft i urørt natur. Men disse 14 sidene må være et av tidenes mest solide «tilløp uten hopp». Det går faktisk an å lure på om statsråden har lest Kap 6 i sin egen stortingsmelding. For statsråd Brus konklusjon om ny vindkraft på land er at hun nå utarbeider en ny og romslig «kompensasjonsordning» for kommuner som på tross av statsrådens svært grundige dokumentasjon av negative konsekvenser, likevel vil tillate vindkraft i urørt natur!

Som kjent er det nå innført forbud mot oppdyrking av myr, for å unngå negativ klimaeffekt av metanlekkasjer. Men ingen politiker har hittil foreslått at vi samtidig skulle innføre pengebonus til bønder som trosser forbudet!

Basert på det vi nå vet om de negative konsekvensene, bør det selvsagt ikke gis noen nye konsesjoner til vindkraft på land. Vi kan skaffe all den fornybare energien vi trenger på annen måte. Hvis det ikke innføres totalforbud, bør det i det minste innføres en kraftfull naturressursskatt for vindkraft, og den må gå uavkortet til staten.

Statsråd Tina Bru har imidlertid full støtte i Høyres utkast til partiprogram for 2021-25. Der foreslås nemlig «gulrotparadokset» programfestet. I utkastet heter det at konsesjonsbehandlingen skal forbedres, slik at det: «- - tas større hensyn til natur, miljø og naboer.» I neste kulepunkt heter det: «Sørge for at en større del av verdiskapingen fra et vindkraftanlegg tilfaller vertskommunen.»

Partienes programarbeid går nå inn i sluttfasen, før landsmøtesesongen. Og Høyre er ikke eneste parti som har «spagat»-formuleringer om vindkraft i programutkastet. Det vil bli spennende å se hvor partiene lander i denne saken, og hvilke partier som etter landsmøtene blir å definere som «spagat-partier» i vindkraftsaken i den kommende valgkampen! Det vil gi naturinteresserte velgere noe å ha i bakhodet når stemmeseddel skal velges 13. september.

For partier som vil stoppe naturraserende vindkraft, kan rett og slett ikke være med på å konstruere økonomiske gulerøtter som skal stimulere kommuner til å rasere den naturen partiet hevder det vil beskytte!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken