Gå til sidens hovedinnhold

Gruppetenkning og sametrakassering

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Erasmus Montanus er et satirisk stykke om akademisk snobberi i rurale Danmark, forteller Wikipedia. Stykket har beriket verden med dette: «En sten kan ikke flyve. Mor Nille kan ikke flyve. Altså er Mor Nille en sten». Ikke sant, Ludvig Holberg?

En SameHat-kohort derimot, er en overdrevent usatirisk, selvhøytidelig og ustoppelig sitat-ansamling bak enhver skrivelse med minst ett av ordene «same» eller «samisk» i teksten.

For en stund siden siden hadde Nordnorsk debatt flere innlegg med ord som «samisk», «juridisk» og «akademia» i tekster og overskrifter. Jeg leste alle kommentarfeltene til disse innleggene og så plutselig et entydig fenomen: en slags «halo» (glorie/ring rundt måne/sol) av likelydende og samstemte kommentarer. Alle under fullt navn framsto de fra kommentarfelt til kommentarfelt som én gruppe med ett og samme innhold og grunnholdning.

Med sin aldri sviktende sitatforelskelse formet de et pseudo-rasjonelt fellesskap, fylt av ringargumentasjon. Omatt og omatt viste de samstemthet, ikledd juridisk sjargong og sitatbruk. En ensartet gruppe, tilsynelatende rasjonell og med felles budskap, men med argumenter som under sitt juridiske ferniss avslørte forakt for samer. Ordet «likeverdig», som alt skal være, ble stadig brukt som aktverdig begrep for egne påstander. For alle er vi likeverdige, og da er samiske særordninger uakseptabelt. Like systematisk og helt uten tegn til omsorg for de trakasseringer samer har måttet tåle fra «gode nordmenn» gjennom tidene. Dermed påstår de i realiteten at hundrevis av år med særegen samisk naturtilpasset livs- og næringsform, er irrelevant for saken. Fly, mor Nille, FLY!

Hvor jeg vil med alt dette? Dit jeg kommer nå. For det ensarta gruppepreget fikk meg til å google «gruppetenkning». Og voilá!, der falt hele antisame-kohorten på plass, med eget pass påskrevet. Og diagnostisert som et sosialpsykologisk fenomen, utredet først av psykologen Irving Janis i 1972.

Gruppetenkning betegner prosesser i sosiale grupper som kan få gruppen til å innta irrasjonelle standpunkter. Gruppedeltakerne vil nedvurdere relevansen av info som taler mot deres standpunkt og samtidig overdrive betydningen av info som støtter dem. Det skjer gjerne i en gjentagende prosess hvor de ytrer seg mot andre og samtidig styrker sitt samhold og egen argumentasjon.

«En av egenskapene ved gruppetenkning er at det hindrer en reflektert prosess der gjennomtenkning er en selvsagt del. I en gruppe der alle i utgangspunktet er enige med hverandre og der dissidenter fryses ut, vil det være liten tilbøyelighet til å stoppe opp og se seg tilbake og tenke selvkritisk», er ett av funnene om dem. Som et ekko av mitt inntrykk fra min egen gjennomlesning av kommentarfeltene.

Men gruppedeltakerne er også sosialt modige og trygge i sin bås, sitter ved hver sin datamaskin og legger ut ett eller flere innlegg i en kommentartråd som på få timer vokser og vokser og viser deres samstemthet. De bruker gjerne forhåndsinnsamla sitater som enten skal underbygge deres syn eller motbevise formuleringer i debattskribentens innlegg.

Tekstpoengene som hentes fram er nokså vilkårlig valgt. Sjelden imøtegås innleggsforfatterens hovedbudskap, men plukkes ofte fra enkeltformuleringer i teksten som kohort-kommentator finner nyttig for sitt eget budskap. Slik plukker, vrir og vender de fort bort fra innleggets budskap, uten noen tegn til villet dialog med skribenten. Isteden styrer de kohorteste vei til den sannhet de sitter og samler seg om. Nemlig de vedvarende påstander om sabmii som en særbegunstiget etnisitet blant globalt utallige etnisiteter som ikke får samme «privilegier» som samene har fått. Og urfolk, de? Aldri!

Denne fornektelsen av samer som rettighetshavere understreker de med begrepet «likeverd» og dermed forfekter som juridisk ukorrekt å ha særlige rettigheter for samer, slik den norske stat har lovfestet, men levnes liten ære for: å lefle juridisk med ikke-eksisterende rettigheter som attpåtil urettmessig lovfestes som «samiske urfolksrettigheter». Slik avslører de seg ufrivillig som en egen sosial kategori som bedriver, nettopp: gruppe-tenkning.

Men er ikke dette en bra og småtrivelig måte å få ut sine synspunkter på og dermed bidra til den demokratisk viktige samfunnsdebatten?

Ja, men nei. 1) For når gruppebudskap gjentas og gjentas, sementeres det og stivner da som viktig meningsytring. 2) Det nører opp under samfunnsskadelige holdninger, som rasistisk tenkning om etniske grupper. Slike negative utslag finnes også i folk og nasjoner. 3) Gruppetenkning er i slekt med konspirasjonsteorier, var tilmed kanskje kimen til nazismens ubegripelig store oppslutning i Tyskland. Trolig også for det vi så i USA 6. januar i år, stormingen av Kongressen. Kanskje også en kilde til personlige storkarrierer, som den til Donald Trump.

Det er en skam for oss alle at slik gruppetenkning har fått så sterkt fotfeste i Troms og Finnmark, på samelands jord.

Kommentarer til denne saken