Rødts lokallag på Sør-Helgeland, Vega, Brønnøy og Sømna, mener at på samme måte som at olja blir sett på som fellesskapets eiendom, må områdene som skal brukes til oppdrett sees på og forvaltes som fellesskapets eiendom.

Om en negativ holdning til grunnrentebeskatning hadde vært politikken da vi fant olja i Nordsjøen, ville Norge vært et fattig land i dag. Det er rett og rimelig at selskaper som gjør superprofitt gjennom bruk av fellesskapets arealer, våre fjorder og havområder, betaler grunnrente til fellesskapet.

Norge, som er bygd opp på nasjonal kontroll av naturressursene, har dessverre latt noen få store private konsern få kontrollen over de beste delene av fjordene våre. Fem av de 25 største selskapene på Oslo Børs er oppdrettsselskap. Det folk tror er norsk oppdrett (norsk kapital), er i hovedsak eid av utenlandske interesser.

Driftsmarginene i oppdrettsnæringa har de siste årene i gjennomsnitt vært langt høyere enn i industrien. Likevel leier vi ut fjordene våre bortimot gratis til børsnoterte selskaper. Å kreve tilbake en del av denne ekstraprofitten må kalles en rimelig leie av våre fjorder og havområder. Kapitaleierne har fått konsesjonene gratis eller til en pris langt under dagens markedspris, og har fått legge beslag på hele grunnrenta som den rike Norskekysten bidrar til.

Regjeringen foreslår nå en stor skattepakke for naturressurser og vil hente anslagsvis 33 milliarder kroner ekstra i grunnrenteskatt fra vannkraft og fiskeoppdrett.

Statsminister Jonas Gahr Støre (AP) begrunner forslaget med at fellesskapet trenger større inntekter i årene fremover for at vi sammen skal kunne verne om god velferd til alle. - Etter mange år med økt ulikhet er det helt nødvendig at de som har mest, og i mange tilfeller har fått betydelig mer de siste årene, bidrar mer. Verdiene som kommer fra naturressursene våre, må fordeles mer rettferdig enn i dag.

Regjeringen foreslår blant annet en effektiv sats på 40 prosent grunnrenteskatt når det gjelder produksjon av laks, ørret og regnbueørret. Disse skatteinntektene anslås til opp mot 4 milliarder kroner årlig. Bunnfradraget på 4 – 5000 tonn skal sikre at det er de største aktørene som skal betale grunnrenteskatten. Dette mener Rødt er meget viktig.

Kraftprodusentene og havbruksnæringen tjener milliarder på våre felles ressurser. Nå foreslår regjeringen at fellesskapet skal få tilbake mer av verdiene som skapes.

Grunnrenteskatten på vannkraft økes fra 37 til 45 prosent. Skatteinntektene anslås til 11,2 milliarder kroner årlig.

Rødts lokallag på Sør-Helgeland mener at grunnrenteskatt er en rettferdig beskatningsmåte, og at det er riktig å innføre grunnrentebeskatning istedenfor alternativene som er enten store kutt i velferd som pensjon, helse, politi og eldreomsorg eller gjennom skatteøkninger. De som har lav og middels inntekter må derimot få mindre skatt.

Lokalsamfunn som stiller naturressurser til disposisjon skal få en rettferdig del av verdiene som skapes. En betydelig del av inntektene som nå skal hentes inn fra havbruk og vindkraft, må derfor gå tilbake til kommunene og fylkeskommunene. For Rødt er det helt avgjørende at mesteparten av grunnrenteskatten blir tilbakeført til kommunene.