Vi har i sommer lest om bekymringen som gjelder avfolkning av Nord-Norge og kompetanseflukt fra næringslivet i denne landsdelen. Enkelte politikere i nord har spissformulert bekymringen sin med at Nord-Norge kan ende opp som et “gamlehjem” og en befolkning henvist til pendlervirksomhet. Senterpartipolitikeren Irene Lange Nordahl, som er førstekandidat til fylkestinget, mener vi må tenke nytt og foreslår skattelette for alle i hele landsdelen.

Sletting av studielån, skattelette og fritak for elavgiften er virkemidler staten har tatt i bruk for å friste folk til å flytte nordover og å bli boende. Ifølge rapporten “Evaluering av personrettede virkemidler i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms” fra 2022 av Vista Analyse er de langsiktige effektene av disse virkemidlene små. Spørsmålet er om ikke forslaget fra Nordahl om skattelette for alle i landsdelen kun vil bety mer av det samme som ikke har fungert tidligere.

BIEN (Basic Income Earth Network) Norge blir gjerne med på Nordahls oppfordring om å tenke nytt for landsdelen. Vi foreslår innføring av grunninntekt til alle innbyggere i Nord-Norge!

Hva er grunninntekt?

Grunninntekt (også kalt borgerlønn) er ingen ny oppfinnelse. Mange økonomer, politikere og filosofer har opp gjennom historien lansert ideen om grunninntekt. Begrunnelsene var i stor grad basert på etiske og moralske normer og rettferdighetshensyn - ingen medborger skal lide av mangel på livsnødvendigheter.

En grunninntekt defineres av fem kriterier: Den skal være betingelsesløs, som betyr at det ikke skal knyttes noen betingelser om arbeid eller annet til utbetalingen. Videre skal den være universell, som betyr at alle innbyggere skal få, uavhengig av annen inntekt.

Grunninntekten skal være individuell, hver og en får utbetalt en sum uavhengig av om man er enslig, er i parforhold eller er gift. Den skal utbetales regelmessig. Mottakeren er fri til selv å velge hva de vil bruke pengene til. Til slutt skal grunninntekten være høy nok til at en kan leve et verdig liv og delta aktivt i samfunnet. Grunninntekten skal fungere som et “gulv” for å sikre økonomisk trygghet for den enkelte.

I alle år har debatten om grunninntekt svingt frem og tilbake i den vestlige verden. De siste par årene har vi opplevd vanskelige økonomiske forhold her i landet med økte strømpriser, renter og matpriser. Matkøene vokser og forskjellene mellom folk øker, dermed har ideen om grunninntekt fått fornyet aktualitet i vår del av verden.

BIEN ble etablert i 1986 og jobber for grunninntekt på globalt nivå. Organisasjonen har etter hvert vokst til et stort nettverk med ca. 37 nasjonale sentre, deriblant BIEN Norge, som ble etablert i 2012. Ved Universitetet i Freiburg i Tyskland finnes det et eget forskningsinstitutt for grunninntekt. Det finnes også et internasjonalt nettverk av forskere som har grunninntekt som forskningsfelt.

Det er ingen fastlagt modell for størrelsen på grunninntekten eller hvordan den skal organiseres. En rekke land i verden har gjennomført pilotprosjekter på grunninntekt, som for eksempel USA, Canada, Brasil, Namibia, Finland, India, Sør-Korea. Pilotprosjektene har alle hatt ulik utforming og har vært gjenstand for evaluering og forskning. Vi har etter hvert fått økt kunnskap om hvordan grunninntekt kan fungere i ulike typer samfunn.

Også her hjemme har vi hatt ulike tilnærminger til grunninntekt. Prøveprosjektet Alternativ sosialhjelp i Skien er gjennomført. Ti sosialhjelpsklienter har i ett år fått utbetalt en høyere utbetaling uten betingelser eller avkortning av annen inntekt. Prosjektet måler blant annet hvorvidt sosialklientene har opplevd endring av livskvalitet. Evalueringen skal være rett rundt hjørnet.

Kraftkommuner har hatt store overskudd siste året. Sirdal kommune valgte å gi ut en andel av overskuddet til innbyggerne i kommunen, 3000 kroner til hver betingelsesløst.

Hvilke muligheter ligger i grunninntekt i Nord-Norge?

Hva kan grunninntekt bety for tilflytting til landsdelen og for de som bor der allerede? Ved å ha et gulv i bunnen, uten noen form for forpliktelser, vil folk få frihet og et handlingsrom til å skape nye liv for seg selv, ved for eksempel å starte nye næringer, drive jobbskaping og satse dristig og innovativt.

Med grunninntekt kan folk sette i gang sosiale prosjekter som styrker kommunikasjonen innad i og mellom kommunene. Vi kan få en desentraliseringsprosess, der folk i større grad kan skape jobber i utkantstrøk. Det såkalte gulvet kan dermed bli et springbrett til noe dynamisk og positivt for landsdelen.

Skeptikere til grunninntekt vil som oftest hevde at folk blir liggende på sofaen og se på TV i stedet for å jobbe, dersom de får penger av staten. Imidlertid viser pilotprosjektene som har blitt iverksatt rundt i verden at folk faktisk vil jobbe. Mange prosjekter viser at grunninntekt snarere utløser økt aktivitet, kreativitet og bedre psykisk helse hos folk.

Folk flest ønsker mening med livet og den finner man ikke i sofaen. De som er avhengig av ytelser fra NAV, kan frigjøres fra den ofte ydmykende behandling de får og få økt selvtillit. Stigmaet som gjerne følger med å være sosialklient eller arbeidsledig kan forsvinne. De kan komme inn i en god spiral som utløser energi og aktivitetstrang. Kanskje de får selvtillit nok til å søke på utdanning eller arbeid?

For de som er i arbeid, kan grunninntekt være god å ha dersom man ønsker å gjøre noe annet i en periode, for eksempel ta permisjon for å studere, reise eller realisere noen drømmerman har gått og båret på lenge.

Skeptikere vil hevde at det er sløseri med statens penger å gi folk med gode arbeidsinntekter grunninntekt, men universelle ordninger har vist seg å ha en rekke positive effekter og er godt utprøvd i Norge. Alle småbarnsfamilier får barnetrygd uansett økonomisk situasjon. Ved at alle innbyggerne får grunninntekt, vil dette hindre dannelsen av fattigdomsfeller og sosialt stigma.

For de av samene som arbeider innenfor reindriftsnæringen, vil grunninntekt kunne oppleves positivt. Reineiere som i dag føler seg presset til å øke reintallet sitt for å sikre fremtiden sin, kan få større muligheter og tid til å videreutvikle næringen. Grunninntekten kan gi rom for videre kulturell utvikling og styrking av både samisk, kvensk og nordnorsk identitet.

Grunninntekt kalles gjerne ideen som endrer spillet, en undertittel på en bok om borgerlønn skrevet av Eliassen og Omdal, utgitt i 2018. Økonomisk trygghet for alle vil kunne medføre endringer som styrker og gir bedre balanse i forholdet mellom ulike grupperinger i samfunnet, eksempelvis mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, mellom kvinner og menn, mellom bysentra og lokalsamfunn. Som endringsprosesser flest vil mange oppleve dette som befriende, mens andre vil bli skremt og gjøre motstand. Men vil det ikke være mer skremmende å tenke på et fremtidig Nord-Norge som et “gamlehjem”?

Pilotprosjekt på grunninntekt i Nord-Norge?

Hovedmålet til BIEN Norge er å innføre grunninntekt i hele landet. Imidlertid kan det i første omgang være gunstig å prøve ut grunninntekt i en avgrenset landsdel. Det kan være interessant å prøve ut grunninntekt i Nord-Norge. Sentralt i dette prosjektet kan være å finne ut hvordan grunninntekt vil påvirke næringsutvikling, økonomi, sosiale og velferdsmessige forhold og livskvaliteten til befolkningen. Gjennom et pilotprosjekt kan vi utforske mulighetene en grunninntekt kan gi for å snu den uheldige utviklingen med fraflytting og aldrende befolkning og i stedet stimulere til økt tilflytting og befolkningsvekst. Kanskje vi kan oppnå bedre resultater sammenlignet med de politiske tiltakene som har spilt fallitt?

BIEN Norge vil besøke Nord-Norge i august 2023 for å innlede samtaler om grunninntekt med NAV, LO, NHO og politikere på fylkes- og kommunalt nivå. Målet er å få grunninntekt opp på den politiske dagsordenen og å drøfte temaet og de mulige scenarioene som dette virkemiddelet kan bidra med. Vi arrangerer blant annet et åpent møte på Amtmanden i Tromsø 7. august 2023 kl. 18.00.

Vi ses på Amtmanden!