NRK har avdekket en graverende varslingssak med opphav i Forsvaret i indre Troms.

Oversersjant i Hæren, Kristine Solhaug, ble forsøkt presset til å lyve for politiet av sin nærmeste overordnede – en sak der sjefen hennes var under etterforskning for fyllekjøring etter en romjulsfest.

Majoren har også bedt en rekke andre ansatte i Forsvaret avgi falsk forklaring om at han ikke hadde drukket alkohol på festen. Toppoffiseren ble dømt i retten, men har likevel beholdt graden sin og en jobb på samme nivå i Forsvaret.

Man må legge til grunn at Forsvarssjefen og Forsvarsstaben har vært kjent med en så oppsiktsvekkende grov sak og bakgrunnen for den. Det bør være ren rutine i og med at en offiser med høyere grad i tillegg har sonet en fengselsstraff.

Saken på Bardufoss endte med at varsleren, oversersjanten, var den som valgte å slutte. Hun har vist stort mot med å fortelle sin historie åpent og avdekket en skammelig ukultur. Den samme rosen kan man ikke gi til Forsvarets ledelse.

Alt tyder på at det må være tatt et aktivt valg på høyt nivå i Forsvaret om at offiseren, til tross for at han systematisk ba sine underordnede avgi falske forklaringer i en pågående politietterforskning, noe som i seg selv er ulovlig, skal få fortsette i en ledende stilling. Da bør man tenke nøye over hvilke signaler man sender i organisasjonen.

Samtidig har NRK fått tilgang til over 70 andre varsler de siste årene i Forsvaret der makt skal ha blitt misbrukt på mange ulike måter. De fleste av varslene får ingen konsekvens og blir dårlig håndtert, ifølge fagforeningene i Forsvaret.

Torbjørn Bongo i Norges Offisers- og spesialistforbund (NOF) sier til NRK at det er en utfordring at mange på høyt nivå i Forsvaret kjenner hverandre godt. Men kan derfor ikke utelukke at relasjoner og et strengt hierarki påvirker hvordan varslene vurderes.

Uansett hva årsakene måtte være, vil sakene som rulles opp rokke ved tilliten til Forsvaret. Hvor stor skaden blir, avhenger av hvordan det som kan bli en krise håndteres videre. Det lover ikke godt når forsvarssjef Eirik Kristoffersen tilbakeviser påstandene fra fagforeningene om at varsler mot toppledere ikke får konsekvenser.

Et etterlatt inntrykk av en forsvarsmakt som ikke tar egne varslere på alvor, vil raskt bli en omdømmebelastning. Det er alvorlig i en tid hvor de væpnede styrker allerede har utfordringer med å rekruttere nok kvalifisert personell.

Her opererer forvaret i sterk konkurranse med moderne organisasjoner med høy kompetanse og gode systemer for å håndtere trakassering, maktmisbruk og overgrep.

Hvis Forsvaret oppfattes som dårligst i klassen, vil et dårlig rykte til syvende og sist også kunne skremme bort kunnskap og kompetanse, og påvirke forsvarsevnen.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har siden han tiltrådte gjort kampen mot trakassering og mobbing til en hovedsak. Men det holder ikke med fine målsettinger og politisk korrekte talepunkter på sosiale medier. Det må følges opp med handling som vises og er troverdig.