Gå til sidens hovedinnhold

Grønt svar på svarte utsikter

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Er det mulig å bruke det grønne skiftet som ei brekkstang for å løse noen av utfordringene i boligmarkedet?

For de førstegangsetablererne som ikke har økonomisk ryggrad til å komme seg inn i boligmarkedet på egen hånd, fremstår utfordringen som svart og dyster. Utfordringene er selvsagt store og sammensatte. Våre politiske ledere kan ikke bare vedta lavere boligpriser, men det finnes løsninger som kan vedtas og iverksettes, og som i neste omgang kan bidra til å redusere byggekostnadene – og dermed også prispresset, særlig på nybygg.

Hvorfor diskuterer vi ikke mulighetene for å bruke avgiftssystemet til fordel for de utbyggerne som velger de mest miljøvennlige alternativene, slik at vi enklere kan oppfylle våre nasjonale utslippsmål – og bidra til å løse utfordringene i boligmarkedet samtidig?

Så mye som 40 prosent av den totale energibruken i Norge er knyttet til drift av bygg. Dette tallet er høyt, og det forteller mye om hvor stort potensialet er for den totale bærekraften, gjennom at gamle bygg blir renovert og gjort mer energiøkonomiske. Men i forhold til klimagassutslipp har ikke dette så stor betydning. Elektrisitet er den aller viktigste energikilden for oppvarming av bygg, og oppvarming av bygg representerer mindre enn to prosent av våre totale utslipp.

Ute på byggeplassene er derimot utfordringene store. I 2017 ble så mye som 25 prosent av den totale avfallsmengden i Norge generert av bygg- og anleggsnæringen. Svært mye av energibruken på byggeplassene er fortsatt drevet av fossile energikilder, og nesten en fjerdedel av utslippene til bygg- og anleggsbransjen er knyttet til produksjon av byggevarer.

Viljen til å forbedre seg er faktisk veldig stor. Miljødeklarasjonene (EPD) for byggevarer gjør det mulig å sammenlikne miljøprestasjoner og valg, og miljøsertifiseringer som BREEAM har gitt alle aktørene muligheter til noe konkret å strekke seg etter.

Problemet er dette: For aktørene i byggebransjen er kostnaden for å velge de miljøvennlige løsningene høyere enn ved å velge tradisjonelt og miljøfiendtlig. Jo flinkere aktørene er til å velge miljøvennlig, jo høyere blir sluttprisen på bygget, og ytterligere vanskeligere blir det for unge boligsøkende å komme seg inn i boligmarkedet.

Burde det ikke være mulig å snu dette regnestykket?

Byggebransjen kan gjerne omtales som «versting» i forhold til klimautslipp, men det finnes andre slike «verstinger» som har klart å endre sine utslipp som følge av at myndighetene har tilrettelagt for et fremskyndet grønt skifte. I luftfarten har vi fått nye typer fly som bruker langt mindre drivstoff enn sine forgjengere, og som dermed har redusert klimagassutslippene. En aktiv avgiftspolitikk har bidratt til et betydelig taktskifte innen bilparken, der overgangen fra fossile biler til elbiler går raskere enn skeptikerne på forhånd kunne tro. Den økende etterspørselen etter elbiler har i tillegg bidratt til å fremskynde den teknologiske utviklingen av batterier – og har slik virket selvforsterkende.

Kunne ikke en aktiv avgiftspolitikk også bidra til et raskere grønt skifte på byggeplassene? Kunne man diskutere reduksjon eller fjerning av merverdiavgift på de mest miljøvennlige byggevarene og de mest miljøvennlige metodene, og på denne måten skape et insentiv for å fremskynde det grønne skiftet – og at det mest miljøvennlige ble billigst og ikke dyrest?

Selvsagt ville en slik ordning kreve ekstra ressurser for aktørene i bransjen, som brått måtte forholde seg til to ulike satser for merverdiavgiften. Men differensiert merverdiavgift er ikke nytt i Norge. Når vi krever at små gatekjøkken skal håndtere to satser merverdiavgift, avhengig av om kunden skal spise burgeren på stedet eller ta den med seg hjem, burde vi kunne anta at også store aktører i en av de største bransjene i Norge kunne klare det samme.

Sannsynligvis er det bred enighet om at også bygg- og anleggsbransjen bør klare å gjennomføre sitt grønne skifte, selv om vi vet at det vil koste penger. Forhåpentligvis er det også enighet om at ikke også denne regningen skal havne i fanget på unge boligkjøpere.

Kommentarer til denne saken