Oppdraget etter klimatoppmøtet i Glasgow er tydelig: skal vi holde oppvarmingen under 1,5 grader, må verden minst halvere klimautslippene fram til 2030 og nå netto null senest innen 2050. Å lykkes med dette, blir den største økonomiske omstillingen siden den industrielle revolusjonen. Stater, næringsliv, forbrukere, investorer og kompetansemiljøer hjemme og ute legger i stadig større grad denne erkjennelsen til grunn i sin virksomhet. Dette vil også bli førende for Nord-Norges framtid.

Våre nordområder er rike på ren og rimelig energi og på ressurser som er viktige for en grønn omstilling. Dette er vind, vannkraft og skog, men også mineraler som er nødvendige for vindmøller, solceller og batteriproduksjon. Slike mineraler blir knappe ressurser når fornybar energi og elektrifisering skal mangedobles de kommende tiårene. Knappheten forsterkes ytterligere av at Russland har vært en viktig leverandør av disse ressursene.

Sammen med grønn prosessindustri gir dette store muligheter for et nytt industriløft i Nord. Over tid vil den grønne omstillingen bli mye viktigere for nordområdene enn de mer kortsiktige mulighetene som ligger i de ekstraordinære prisene vi har på gass og olje akkurat mens det er krig i Ukraina.

Nordområdepolitikken skal utvikle Nord-Norge. Den skal bevare bosetting og styrke vår sikkerhet. Den sikreste og mest fremtidsrettede måten å gjøre dette på er å satse på at det som skal lønne seg for økonomien også lønner seg for miljøet. I Nord-Norge slipper man å bygge det grønne skiftet på tuftene av petroleumsindustrien. Vi kan i stedet gå rett på ny grønn industrireisning og godt forvaltede økosystemer, backet opp av sterke forsknings- og utdanningsmiljøer så vel som tradisjonsbasert kunnskap.

Det grønne skiftet gir retningen

Nordområdepolitikken skal støtte opp om utviklingen av grønn prosessindustri, karbonfangst, hydrogen, havvind, og batteriproduksjon. Det samme gjelder bærekraftig og klimavennlig mat fra havet. Nye næringer som havvind, hydrogen og grønn skipsfart må kunne leve side om side med tradisjonsrike næringer som fiske. Dette skjer imidlertid ikke av seg selv.

Regjeringen arbeider derfor for å utvikle næringsplaner for havområdene som skal sikre best mulig sameksistens mellom næringene og god miljøforvaltning, solid fundert i det veletablerte norske forvaltningsplanregimet.

På naturens premisser

Vi kommer ikke utenom at mer fornybar energi og mineraldrift vil bety inngrep i naturen. Dette er en velkjent konflikt, der ikke minst samiske interesser og reindriften er viktig. Både FNs klimapanel og FNs naturpanel understreker at vi må løse klimakrisen på naturens premisser. Intakt natur som skog og myr både tar opp og lagrer store mengder CO2 og tåler klimaendringene bedre enn nedbygd natur. Å begrense nedbygging og oppstykking av natur er også viktig for å ivareta urfolks rettigheter og kunnskap. Regjeringen jobber med flere nye virkemidler, blant annet et nasjonalt naturregnskap. Altfor lenge har vi brukt naturen som et kredittkort uten grense.

EU-samarbeidet blir viktigere nå

De siste 30 årene har nordområdepolitikk i stor grad vært innrettet mot samarbeid med Russland. Forutsetningen har vært at Russland ville utvikle seg i en retning der økt samarbeid var både mulig og ønskelig. Slik gikk det altså ikke. Vårt bilaterale samarbeid er nedskalert til et minimum. Det gjør samarbeid med Sverige og Finland viktigere. Sammen skal vi bidra til EUs grønne giv, dype kutt i klimagassutslippene og ren energiforsyning. Som i Norge er de nordlige delene av Sverige og Finland rike på fornybare ressurser og mineraler. Vi har også felles behov for infrastruktur som understøtter det grønne skiftet og felles utfordringer knyttet til de naturinngrepene som følger med.

Tettere samarbeid i nord

Nærheten til Sverige og Finland gjør at det europeiske markedet ligger like nært Nord-Norge som det gjør lenger sør. Det er stort rom for å utnytte dette mer strategisk. Regjeringens mål er å bidra med politikk og virkemidler som driver det grønne skiftet fremover. Vi etablerer et strategisk industripartnerskap med EU som skal sikre et marked for de nye arbeidsplassene vi skaper gjennom vårt grønne industriløft her hjemme. Vi bygger klimapartnerskap mellom norsk næringsliv og norske myndigheter. Og vi etablerer et spekter av ulike tiltak for å opprettholde god tilstand i økosystemene og fremme naturbaserte løsninger på klimakrisen.

Viktige løsninger må komme fra Nord. Jeg ser fram til å lytte, lære og samarbeide på tvers av sektorer og interesser i nord om den grønne omstillingen.