I siste utgave av avisen Dag og Tid setter journalist Jon Hustad søkelyset på en interessant problemstilling som er under oppseiling i Nord-Norge.

Næringsminister Jan Christian Vestre dro forrige uke til Mo i Rana og lovet 4 milliardar i lånegarantier og direkte kapitalstøtte til selskapet Freyr, som skal starte batterifabrikk i kommunen.

Dette er tidsånden nå. Bakgrunnen er at Nordland har stor tilgang på billig strøm som er vanvittig etterspurt. Derfor har Aker og Kjell Inge Røkke fått løfter om en stor statlig tomt i Narvik som LKAB ville kjøpe til markedspris, men som Staten i stedet velger å selge til kommunen for et mindre beløp.

Aker skal leie tomten og lover deretter å starte batteri- og hydrogenproduksjon, som trolig også skal få få massivt med statsstøtte. I tillegg er det et tredje stort prosjekt på gang, nemlig ved Eqinors gassanlegg i Hammerfest. Det skal elektrifiseres med strøm fra hele Nord-Norge, inklusive Nordland.

Som Jon Hustad peker på: Om alle planene i nord ser dagens lys, vil det nordnorske kraftoverskuddet være en saga blott. Da må det bygges enormt med vindkraft og strekkes massivt med nett for overføring av kraft som kan kompensere for en håndfull prosjekter som sluker energi. Her står arealkonfliktene i kø, ikke minst med de samiske reindriftsutøverne i kjølvannet av Fosen-dommen.

Spørsmålet blir også hvem som skal betale regningen når Nord-Norge i realiteten tømmes for strøm til såkalte grønne prosjekter. Det blir sannsynligvis skattebetalerne enda en gang.

Så kan man jo spørre seg hvordan Nord-Norge blir seende ut etter alt dette. Hva skjer med øvrig industri og næringsliv som også har behov for kraft? Det kan være en bakside av den grønne medaljen vi nødig snakker om, mellom alle hurraropene.

Industriprosjektene i Nordland planlegges i en tid da folketallet går ned. Spørsmålet er om de unge i nord ser for seg et liv på en batterifabrikk eller om de foretrekker en annen livsstil. Ifølge NRK må ingeniørene og de fleste andre som skal arbeide på batterifabrikken til Freyr importeres fra andre land.

Jon Hustad trekker også frem en annen historie om Freyr. Den handler om eierskap og hvem Støre-regjeringen deler ut penger til.

De to største eierne er Sylebra Capital Ltd. i Hong Kong, og Koch Industries, Inc i USA. Sistnevnte er det neste største ikke-børsnoterte selskapet i USA, med en omsetning på 119 milliarder dollar i 2019.

Koch-selskapet startet som et oljeraffineringsselskap og har hele tiden vært store innenfor fossilindustrien.

Koch-familien er ifølge Dag og Tid dessuten kjente for to ting - i tillegg til å være storeiere i Freyr. De har tatt det republikanske partiet langt til høyre gjennom å finansiere valgkampanjer og tenketanker som står for liberalistiske ideer, og for å ha finansiert lobbykamp mot de som påstår klimaendringene er menneskeskapte.

Nå er det bare å ønske dem velkommen til Mo i Rana og Nord-Norge. Der den aktive næringspolitikken til Støre-regjeringen gir dem fire milliarder kroner i norsk statsstøtte for å bygge en såkalt grønn batterifabrikk.

Etter den søte kløe kommer kanskje den grønne svie i nord, og den kan i verste fall bli sur.