Siden ingen i media klarer å stille de mest opplagte spørsmål i saken, gjør vi det.

For det første, hvordan skal en slik avtale gjennomføres i praksis, og av hvem? Hvilken troverdig avtale skal de komme med som garanterer godtgjørelsen til innbyggerne i 30 år framover? Selv om selskapet går konkurs, legger ned, selger vindkraftverket til utlandet o.l. Grenselandet sammenligner med tilsvarende avtaler for vannkraft, men det blir feil. Med vannkraft finnes det lovverk som sikrer godtgjørelsen til vertskommunen, noe det foreløpig ikke gjør for vindkraft. Det betyr at selskapet som lover en slik avtale, må stå for den privat. Det medfører stor risiko for at avtalen ikke holdes.

For det andre, er dette å oppfylle intensjon om at de som får ulempene skal få godtgjørelsen? Ulempene er det nemlig innbyggerne i nabokommunene Tana, Karasjok og Porsanger som får. De er hovedbrukerne av området. Flertallet av innbyggerne i Lebesby kommune bor i Kjøllefjord og småstedene ved Laksefjorden. De vil merke lite til et evt industriområde mange mil lenger sør. I tillegg tilbys de altså denne godtgjørelsen. Klart det er lett å si ja til det.

Verre er det med folk i nabokommunene som kan få dette monster anlegget midt i området sitt og miste sine rettigheter. To vindkraftverk der det største er 15 km langt og 4-5 km bredt. Det minste 7 x 1,5 km. Som om du plasserer Alta og Hammerfest ved siden av hverandre på vidda. Reineierne fra Karasjok får ødelagt området sitt. Turfolk i Porsanger får en 10 meter bred anleggsvei, anleggsplasser og 420 kV monsterlinjer på vakre Børselvfjellet. Tanaværinger og alle andre som ferdes på Laksefjordvidda får dette i nærheten. Dette er bare noen få eksempler.

Grenselandet gir altså tilbudet til de som tar avgjørelsen og ikke de som får ulempene. Det viser bare at de ikke er særlig opptatt av de som rammes av vindkraftverket.

Alle fornuftige argumenter viser at dette prosjektet er uaktuelt å gjennomføre. I forbindelse med Sametingets plenumssamling forrige uke gjennomførte NRK Sápmi en debatt hvor samtlige politikere sa nei til flere vindkraftprosjekter i våre områder. Lovnad om billig strøm fremstår derfor som et desperat forsøk fra utbygger for å friste lokale politikere med noe som ikke er realistisk. Det blir ikke vindkraftindustri på vidda vår! Naturen er ikke til salgs!