Gjennom media kan en lese om nytt industrieventyr i Tromsø, nærmere bestemt på havna i Grøtsund.

Her ble det presentert store og fine planer for området, og det vil kunne skape 2500 nye arbeidsplasser i Tromsø, noe som selvsagt er meget flott for kommunen.

Å kunne være med på å legge til rette for nye etableringer av arbeidsplasser i en kommune er noe alle ordførere jobber for.

Jeg skjønner godt at min ordfører-kollega Gunnar Wilhemsen smiler og er meget glad og lykkelig.

Les også

Eventyr i startblokka

Jeg registrerer også at kommunen har vært så heldig å ha fått med seg både Statnett og Arva på laget, de vil etablere en ny 132kv-linje til området, samtidig som fylkeskommunen vil utbedre veien.

Alt dette er selvsagt kjempeflott for kommunen og for utviklingen av Tromsø som en attraktiv kommune å bo og jobbe i.

Det jeg reagerer litt på, er at Troms Kraft med sitt datterselskap Arva er tungt inne i prosjektet.

Her vil Troms Kraft bygge en ammoniakk-fabrikk som kan starte opp produksjonen allerede i 2025, og da med kraft fra Fakken 2, og når det ikke er vind regner jeg med at en må benytte kraft som er produsert i f.eks. Storfjord. Jeg tviler på at fabrikken kun skal være i produksjon når det blåser.

Som ordfører i Storfjord kommune har vi det siste året hatt besøk og samtaler med bedrifter som ønsker å etablere seg i min kommune, alle disse trenger selvsagt tilgang på kraft.

Her får vi klart og tydelig beskjed om at; NEI, dere kan ikke få tilgang på ønsket kraft til disse etableringene.

Dette betyr igjen at kommunen mister etablerere og kjærkomne kompetanse-arbeidsplasser.

Til opplysning har vi i dag to kraftverk og fire små kraftverk som til sammen har en årlig produksjon på ca 440 GWh.

Som ordfører i en kraftkommune konstaterer jeg at når det gjelder etableringer i sentrale strøk, så virker det ikke som om tilgang på kraft er et problem i det hele tatt.

Imidlertid sliter vi som kraftkommune med dette hver gang det er snakk om etablering av arbeidsplasser. Jeg stiller meg derfor undrende til Troms Kraft sine prioriteringer når det gjelder hvem en vil gi nødvendig tilgang på kraft. Hvorfor skal vi ha slike utfordringer? Storfjord er som sagt en kraftkommune.

Det er et utrykk som sier at alle veier fører til Rom. Som ordfører i Storfjord må jeg nå begynne å se på andre alternativer, slik at vi ikke mister flere etableringer.

Det er faktisk ikke akseptabelt, slik det er nå.