Gå til sidens hovedinnhold

Gratulerer med dagen!

Fellesskap og styrke må bygges. Vi trenger en egen dag for å feire Nord.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Nordområdene er delt av grenser. Nasjonalstatene strekker seg fra nord til sør. Hovedstaden er alltid i sør. Kommunikasjon går nord-sør, institusjoner og offentlighet forholder seg nord-sør, våre mentale kart er organisert nord-sør. Sånn har det ikke alltid vært, og sånn kan det ikke fortsette.

Kontakten på tvers — øst-vest — har alltid vært stor i Nord. Sápmi dekker grenseområdene mellom fire land, nordnorske fiskere reiste nokså fritt mellom Finnmark og Kolahalvøya til langt inn på 1900-tallet, språket på Grønland har felles opprinnelse med språk i Canada, Alaska og Sibir, og for 1000 år siden fikk ´norske´ Tore Hund hjelp av samiske noaider til å lage magiske kofter for å bekjempe søringen Olav på Stiklestad.

Norge går i tog 17. mai for å feire nasjonen. Sápmi samles 6. februar for å feire sin egen nasjon. I Finland vifter de med flagg 6. desember og Russland feirer 12. juni. Men aldri kommer folk sammen for å markere nordlig egenart og fellesskap på tvers av grenser i Nord.

Nå trenger vi grenseoverskridelser. Vi trenger handling på tvers, vi trenger nordlig fellesskap, nordlig identitet, stolthet og bolyst. ´Arctic Pride´ kan ikke bare være en helg for arktiske lær-homser i Tromsø, det er et begrep vi alle må omfavne. Vi må løfte midnattssol og scooterkjøring, sårbart klima og krig mot kolonister, dårlige veier og skiføre i mai, mygg og sauna.

Vi trenger en egen dag for å hylle Nord. Vi trenger en dag for å feire det nordlige mennesket, den nordlige kompetansen, det nordlige lynnet, humoren og klimaet. En dag for den nordlige historien og den nordlige samtiden, det nordlige mangfoldet og det nordlige samholdet. En dag med ambisjoner om å være en internasjonal dag, en dag for hele det sirkumpolare området, en Pan-Arktisk dag. En egen dag er både god distriktspolitikk, god urfolkspolitikk og god sikkerhetspolitikk.

Vi kan ikke kalle det en ´nasjonaldag´, for vi snakker ikke om en nasjon. En ´uavhengighetsdag´ kan det bli, men Nord er ikke uavhengig ennå. ´Nord-Norge-dagen´ er umulig, for Sápmi ligger på tvers — dessuten er dette mye større enn Norge. ´Arctic Day´ høres ut som en dårlig næringslivskonferanse, så det må rett og slett bare bli ´Nord-dagen´.

I følge Cambridge Dictionary er definisjonen på en ´polardag´ en dag der sola skinner døgnet rundt. Da må den nordligste dagen bli 21. juni, sommersolverv, dagen da sola står høyest. 21. juni er tilfeldigvis også både National Indigenous Day i Canada og nasjonaldagen på Grønland (da Grønlenderne fikk økt selvstendighet på slutten av 70-tallet, valgte de den lyseste dagen som sin egen). Dessuten er faktisk 21. juni selve Nordting-dagen, etter det aller første Nordting i Harstad i 2014. Og det er selvfølgelig ingen ulempe at det er lyst hele natta når man skal feste.

Tilfeldighetene er for mange, universet, gudinnene og naturen taler til oss, det finnes ikke noe alternativ. Nord trenger en egen dag, og dagen har valgt oss; 21. juni. Det er dette som må være selve dagen, selve Nord-dagen.

La ideen slå rot og bruk den til det du vil, la de tusen blomster blomstre. Blir det barnetog i bygda? Appell på kaia? Vodka-frokost? Blot og ofring til gudene? Hva med en kransenedleggelse ved Make The North Great Again-skiltet? Hvem kan ordne en hvem-kan-sette-hale på-Reinsdyret-lek for ungene? Og noen må sørge for å bemanne Porten til Nord-Norge med faner og flagg. Eller noe helt annet.

Og alle får flagge med det de vil - bortsett fra det norske flagget selvfølgelig. På Nord-dagen er det nordlige flagg som gjelder: Det samiske, det kvenske, Alaskas flagg med karlsvogn og nordstjerne, Grønlands midnattsol-og-mørketidsflagg, Arctic Pride og Riksreinen. Kanskje til og med Troms og Finnmark fylkeskommune kan hoste opp et flagg det er mulig å være stolt av?

Jeg tror i alle fall at ordfører i Honningsvåg, Jan Olsen, kommer til å heise flagg. Og Kystopprøret i Vardø. Kanskje statsforvalter Elisabeth Aspaker våger en ørliten markering for å støtte sine undersåtter, og jeg tipper at Trygve Slagsvold Vedum ikke vil la sjansen gå fra seg; han kommer garantert på besøk for å hylle utkanten hvis noen inviterer. Han må bare la nasjonalflagget ligge igjen i åkeren sørpå.

Gratulerer med Nord-dagen!

Kommentarer til denne saken