Fra før har fylkeskommunen hatt en prøveordning med to dager med gratis lunsj i uka. Nå ønsker de å utvide det til fem dager. Tiltaket koster ifølge saksfremlegget 650.000 ekstra for inneværende skoleår i Troms. Det er altså på toppen av det fylket allerede bruker ordningen. I tillegg kommer kostnader for personell.

Elevene ønsker selv ordningen velkommen. Fylkesrådet er selv fornøyd med å ha såpass gode driftsresultater i fylkeskommunen at de kan spandere lunsj på elevene.

I tillegg vil et fylkesråd ledet av Ap med dette føre regjeringen et skritt nærmere målet om gratis skolemat i hele landet, som er skissert ut i Hurdalsplattformen.

Gratis skolemat har lenge vært en kampsak for regjeringen, og spesielt statsminister Jonas Gahr Støre. En kampsak regjeringen så langt ikke har klart å prioritere i statsbudsjettet.

I Norge er gratis skolemat i aller høyeste grad politisert. De som er for, altså i hovedsak venstresiden i norsk politikk, trekker frem sosial utjevning, bedre skolemiljø og bedre helse for barna som argumenter for innføring av gratis skolemat.

På borgerlig side mener man ofte at det er viktigere ting for kommuner og fylkeskommuner å bruke penger på, som også betyr mye for læring og sosialt miljø. Deriblant bedre skolebygg og utstyr i skolen.

Det finnes lite tilgjengelig forskning som kan fortelle oss noe om hvem som har rett i denne saken.

Folkehelseinstituttet har sett på erfaringer fra andre land som har gratis skolemat, likevel har man betydelige kunnskapshull.

Det er til og med vanskelig å sammenligne Norge med Sverige og Finland, fordi disse landene har en annen befolkningsspredning.

For eksempel er Nord-Norge mer preget av skoler med mange borteboere enn andre deler av landet. Opp mot 50 prosent av alle videregående-skoleelever i landsdelen bor ikke hjemme, mens de går på skole.

Deres behov for skolemat vil trolig være annerledes enn behovet til elever som bor hjemme.

Vi skal ha kunnskapsbasert politikk i Norge, der våre politikere skal hente inn god og relevant forskning før de tar beslutninger. Og vi skal unngå unødvendig sløsing med ressurser, også med tanke på bærekraft. Det er ikke lurt å kaste bort penger på mat som havner i søppelbøtta fordi elevene ikke vil spise den.

Men noen ganger må politikken gå foran forskningen for at kunnskapen skal kunne hentes inn. Så også i denne saken - forskerne må ha et stort og godt grunnlag å vurdere skolematens effekt på elevenes helse, sosiale forhold, læringsutbytte og skolefrafall i hele landet.

Og det kan de ikke gjøre hvis de ikke har faktiske politiske tiltak å forske på.