Mandalitten Kristian Trægde(1915-2006) var vår første TV-meteorolog. Når han dekorerte TV-ruta med sol-symboler og regn-skyer, smilte han alltid. Vi glemte nesten å lytte til den dårlige meldinga, det var morsommere å følge værmannen.

Da Trægde døde, skreiv Åsmund Rabbe en nekrolog i Aftenposten 2. mars 2005: «…om han varslet sol eller regn, så var folk like fornøyde.(…) Han var gull verdt for sin arbeidsgiver.»

Fiskerne følger nøye med; de vet at det kan stå om liv eller død om uværet bryter løs. Til alt hell har landet en fiskeriminister som bare varsler godvær. 21. november fortalte han om «Vår fantastiske fiskerinæring» i Nordlys. Det var ikke måte på, men så smilte han da også fra kaikanten med nevene i bukselomma, kledt i høyreanorakk. Odd Emil Ingebrigtsen sier vi må «fremsnakke det vi har oppnådd i fiskerinæringen.» Siden få andre ser alle høytrykkene som siger innover landet, så tar den politiske sjefmeteorologen kommandoen.

Han må åpenbart trives i godværet på kontoret: «Vi har lyktes med bærekraftig forvaltning av fiskebestandene…» Han kan likevel ikke ha det lett. Det dukker stadig opp folk som følger værutviklinga innen fiskeriene nøye, og varsler om farer og fraflytting.

Fra universitet- og forskningsmiljø ser stadig flere at langvarig uvær bygger seg opp. I Nordlys 22. oktober skreiv f.eks. Edgar Henriksen fra Nofima og Peter Holm fra Norges Fiskerihøgskole, UiT, om Norges Fiskarlag som har tilbakevist alle advarslene fra lokale observatører, og «krever orden i rekkene». Fiskerlaget splittes og bryter kanskje sammen. Fiskerne i Nord-Norge tror ikke lenger på godværsvarslene fra statsråden. Det gjør heller ikke folk fra Fiskekjøpernes forening, Kystens tankesmie eller våkne innbyggere langs kysten som frykter for framtida.

Kystfiskerne er de som først får kjenne havets vrede og djupets sannhet. En fortvilet sjarkfisker, Erling Hansen, har helt andre meldinger å komme med enn mannen på kontoret. Han forteller til Nordlys 3. desember om «den ti ganger så effektive snurrevadflåten helt opp mot land (som) soper med seg det som er.» Og Videre: «når de er ferdige her, så går de til Finnmark og fisker enda mindre yngel av både torsk og hyse.» Han har forstått kartet: «Det skulle ha vært gjort til en 12 mils vernesone, fredet for fiske».

Ødeleggelsen av havet handler om yngelfiske også etter sei, om snurrevadflåten som dreper alt den kommer over helt opp til Bjørnøya og kysttorsk som fanges helt ned til 250 gram. «Fisk har berga livet til folk langs kysten i tusenvis av år, men nu holder en stor og hypermoderne, svinfyrflåte på med å rasere ressursan våres – med politikernes velsignelse.» Den fortvilte sjarfiskeren berører også «seismikkskyting som rene terrorismen mot alt som lever i havet». Han kunne også tatt med hvordan oppdrettsanlegg nå er forpestet av lus og ILA-virus, ødelegger den ene fjorden etter den andre og bedriver vold mot folk og miljø.

Sjørokket på sjarkdekket til Erling Hansen er noe helt annet enn godværet på kontoret til Odd Emil Ingebrigtsen. Kristian Trægde kunne fomle med sol- og skysymbolene, men traff alltid med budskapet. Han hadde den egenskap at vi lyttet nøye når han var på skjermen.