Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.
I 2018 ble Storgata sør for Fredrik Langes gate til Kirkegata, pusset opp til en flott standard. Til tross for en del kritikk angående utformingen, og ikke minst beplantningen rundt Domkirken, har dette området blitt et fint eksempel på godt utnyttet byrom.
Det er voksne og barn som ofte kan ses i lek foran Rødbanken i helgene, og familier stopper opp for både is og kaffe. Det har rett og slett blitt en liten perle midt i sentrum, som også har inspirert til mye flotte, nyrestaurerte fasader på objektene rundt.
Nå er det strekningen fra Fredrik Langes gate til Bispegata i nord som skal oppgraderes, med nytt dekke, beplanting og nye flotte plasser å ta seg en pause og stoppe opp for en prat.
Det kan virke banalt, men dette er hva byer er skapt for - felles byrom som deles av alle og inviterer til aktivitet. Det verste for en by av Tromsøs format er døde sentrumsgater.
Det blir riktignok dyrt.
For å ruste opp 350 meter av Storgata nord, til minst samme standard som Storgata sør, vil totalkostnaden bli 194,2 millioner kroner. Det gir en meterpris på drøye 550.000 kroner, kunne Nordlys melde.
Ikke uventet var Bjørn-Gunnar Jørgensen kritisk da saken ble behandlet i kommunestyret i forrige uke.
– Jeg er på ingen måte mot å fikse opp Storgata. Jeg bare lurer på om det er god politikk å brenne av 200 millioner kroner på en forholdsvis kort veistubbe. Jeg mener dette er litt for voldsomt og ekstravagant. 50 millioner kroner fra kommunen ville vært passe, for vi er jo ikke akkurat Staten heller, sa han.
Jørgensen har rett i at man skal være forsiktig med kommunale midler. Dette prosjektet blir 38 millioner kroner dyrere enn tidligere beregnet. Kommunaldirektøren medgir at dette er siste gangen man finansierer lignende prosjekt på denne måten.
Likevel er det viktig å investere i byrom hvis de ikke skal forfalle. Det står ikke Tromsø til ære at Storgatas dekke lappes på etter tilfeldige innfall. Eller at Stortorget står ubrukt og lite inviterende vinter som sommer.
Kommunen får merverdiavgiften tilbake fra staten, slik at prosjektet blir 25 prosent billigere. I tillegg skal gårdeiere bidra med 23,6 millioner kroner. Det betyr at kommunen må ut med 138,5 millioner kroner for å få en oppgradering til nesten 200 millioner.
Det er en klok investering som vil gi oss et flunkende nytt sentrum om to år.