Styret i Nordnorsk kunstmuseum sparket sin direktør, som igjen saksøkte styret. Rettssaken har nå vært avholdt i Nord-Troms tingrett. De fire dagene rettsaken pågikk var jeg digitalt publikum, for blant annet å høre hva styret la til grunn for sin beslutning. Jeg ønsket å forstå hvilke perspektiv saksbehandlingen bygget på, hvordan styret forholdt seg til bestemmelser i stiftelsesloven, samt det juridiske grunnlaget vedtaket var basert på. Jeg hadde lest i styreprotokollene, men ytterlige forklaringer uteble.

Under rettssaken fikk vi styrets begrunnelse. En var ikke tilfreds med måten administrasjonen organiserte og utførte det administrative arbeidet. Dette blir av styreleder omtalt som manglene leveranser til styret. Videre mente styret at arbeidskontrakten gir muligheter til si opp en leder uten saklig grunn, dersom en ønsket annen leder. Det eneste jeg mener kom fram av nye opplysninger i retten, knyttet til den raske saksbehandlingen da direktøren ble avskjediget, var at kommunikasjon mellom styreleder og enkelte styre- og varamedlemmer foregikk på SMS og ikke ble delt i styrerommet.

I mine øyne kan ikke styret forvalte sitt ansvar som et kollegium, gjennom en arbeidsform der ikke alle styremedlemmer blir gitt lik tilgang til informasjon. At mindretallet opplever å ikke være med i den indre krets, kan være noe av årsaken til at de nå ikke lar styrets leder uttale seg i media på styrets vegne. Slik god styreskikk gjelder vanligvis også i saker der styret har vært uenig.

Nå har også administrativ leder valgt å si opp. Gjennom en pressemelding får vi vite at det er fordi hun ikke er enig med styret i framstillingen i rettsaken av administrasjonens arbeid. Det er derfor interessant å se på hendelsene gjennom det arbeidet Engerutvalget gjennomførte, som grunnlag for sin NOU: Kulturutredingen 2014. Utvalget la til grunn dialog med, og innspill fra et bredt utvalg av aktører i kunst- og kulturfeltet. I rapporten ble resultat og målstyring i kunst- og kulturinstitusjoner problematisert med: «Eierstyringen av kulturinstitusjonene må fungere på en måte som fremmer ansvarlighet i forhold til de faglige oppgavene og det samfunnsoppdraget kulturinstitusjonene skal oppfylle. Kort fortalt vil dette innebære at tyngdepunktet i styringssystemet må flyttes fra måling til vurdering og fra byråkratisk kontroll til ansvarliggjøring i forhold til offentligheten».

Styrets oppgaver

Nordnorsk kunstmuseum er en stiftelse, og styret er organisasjonens høyeste organ. Styret har det privilegium å tilsette og avsette direktøren. Utover dette har styret strategiske oppgaver, kontroll oppgaver, samt at en skal yte service til direktør. Det siste gir seg gjerne utslag i form av at styremedlemmer bidrar med sin kompetanse og tid inn i enkeltoppgaver. I Nordnorsk kunstmuseum har en også innført en tradisjon: styrets halvtime. Dette gir seg ut for å være en uformell prat mellom styremedlemmene der ledelsen ikke er tilstede. I disse halvtimene, deltok derimot de ansattes valgte styre- og varamedlem.

Det er i et av disse halvtimes møtene, ansatt representanten får «mikrofonen», og deler sitt syn på hvor dårlig en mente direktøren fungerte. Gjennom rettsaken blir det så klart at direktøren aldri fikk sjansen til å komme med sin versjon av det den ansatte forteller. I protokollen fra styremøtet etter dette, leser vi mellom linjene, at «noen har snakket sammen». Dette fordi det protokolleres at personalkonflikten ikke er relevant for vedtaket. En personalkonflikt, som ikke hadde vært til formell behandling i styret som hadde fungert i litt over en måned.

Grunnlag for beslutninger

I kunst og kultur organisasjoner, finansiert av det offentlige, må styret ha en klar bevissthet om at det er ulike forhold som må vurderes opp mot hverandre når beslutninger skal tas. Grovt sett kan vi dele styringsprinsipper inn i tre ulike grupper. Gjennom foreninger arbeider vi for interessentene, i aksjeselskaper skal vi skape verdier, og i offentlige organisasjoner utfører vi oppgaver for fellesskapet. Vi har altså ulike former for rasjonalitet. Disse må balanseres opp mot hverandre i en offentlig finansiert kunst og kulturorganisasjon, uavhengig av hvilken organisasjonsform den driftes i.

I min masteroppgave, analyserte jeg styreprotokoller fra ti ulike kunst og kulturorganisasjoner i Norge. Et av funnene var at styrene hadde manglende strategisk overvåkning av kunst og kulturfeltet. Etter min mening er vi her ved kjernen av hvorfor styret i Nordnorsk kunstmuseum gikk seg vill i egen iver etter å rydde opp i det de opplevde som uttrykk for dårlig ledelse. Hadde flertallet i styret løftet blikket, ville de forstått av Nordnorsk kunstmuseum var episentret for en rekke kunstfaglige, strukturelle og politiske debatter i samfunnet, som igjen påvirket det daglige arbeidet til de ansatte og som ville bli lest inn i styrets avgjørelse om avsette direktøren.

Slik jeg oppfatter måten beslutningen ble tatt, hadde ikke styret tatt seg tilstrekkelig tid til å drøfte alle forhold rundt hvordan offentligheten ville forstå denne beslutningen. Jeg legger også merke til at det er flere som nå mener at kulturministeren må gripe inn. En slik inngripen ville etter stiftelsesloven og vedtatte spilleregler i samfunnet være helt uakseptabel. Derimot håper jeg at styret nå trer raskt sammen, og kommer fram til at de ikke har tilstrekkelig legitimitet til å fortsette. De bør vedta at det skal oppnevnes nye styremedlemmer. Både kunstnerorganisasjoner og Se kunst i Nord-Norge som har oppgaven med å oppnevne styremedlemmer, kan etter min mening «legge seg foran skjema» med å invitere kulturdepartementet til å starte arbeidet med å finne kandidater til et nytt styre.

Om styret derimot ikke beslutter seg for å tre tilbake, så er det kanskje grunnlag for at stiftelsestilsynet kommer på banen. En av sakene stiftelsestilsynet bør vurdere, er om styret handlet riktig, da de valgte å publisere alle styreprotokollene for å gi forklaringer til allmennheten om hva som hadde vært gjort. Ved å publisere disse protokoller, fikk vi faktisk innsikt i taushetsbelagte opplysninger om enkelte ansatte. Det ble videre som en følge av dette, meget lett å identifisere hvilken rolle to av de ansatte har hatt i avsettingen av direktøren. Disse protokollene er nå trukket tilbake.

Etter dagene i retten, står jeg igjen med det inntrykket at bråket som har utspilt seg, i bunn og grunn handler om dårlig kvalitet i saksbehandlingen i styret. Det hjelper ikke med profesjonelle styremedlemmer, når en ikke har vært et samlet ansvarlig styre.