Nå er det synd på oss i Norge. Dessverre sliter litt for mange med regninger og renta i et land som topper statistikken over land det er godt å leve i. Men er det virkelig slik at hele nasjonen er i krise?

Det er liksom ingen ende for hvilken elendighet vi må tåle når vi leser nyhetene. Etter to år med pandemi har vi nå fått to år med så høye strømpriser at Jon Niklas Rønning har måttet lage en nidvise som får Støre og Co til å skjelve sammen med forfrosne nordmenn som ikke har råd til å holde boligen varm.

At resten av Europa også sliter med en stor energikostnad regnes ikke for de er jo ikke forskånet med naturressurser til å dekke sitt eget energibehov.

Kanskje er det bare i Ukraina at de har det verre for der strever de med dødsrisikoen i tillegg til kulden. Her i Norge må vi helt tilbake til 2011 og smørkrisa for å finne et uår å sammenligne oss med.

Hva galt har vi gjort for å måtte tåle denne uretten? Vi har jo f.eks. tatt de riktige standpunktene og kommunisert for all verden hva vi mener om VM i Qatar. Det er jo hele 50 år siden homofili var forbudt her i landet. Dessuten har vi lært at ytringsfrihet er viktig hvis man bare holder seg innenfor det som er politisk korrekt å si.

Rasisme vil vi heller ikke være bekjent av. Etter krigen tok det bare 67 år før statsminister Jens Stoltenberg beklaget behandlingen norske jøder fikk her hjemme under og etter krigen.

Ja, Norge har sannelig lært leksa si, og nå prøver vi å lære resten av verden forskjellen på rett og galt. Da er det uheldig at menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i tre saker har dømt barnevernet i Norge for å ha krenket retten til familieliv. Litt uheldig at domstolen selv etter tre norske saker ikke har fått med seg at vi vet hva som er barnets beste.

Nei, det er ikke alltid like lett å lære bort våre verdier når andre ser ut til å måtte lære av egne feil. Vi får håpe at de lærer litt fortere enn oss. I mellomtiden får vi prøve å holde varmen og kose oss i julen.

Enda godt at vi har smør nok denne jula.