God jul, god lysfest!

Gi oss vanlige dødelige jula tilbake, til den lysfesten den en gang var, skriver Hallvard Birkeland.

Gi oss vanlige dødelige jula tilbake, til den lysfesten den en gang var, skriver Hallvard Birkeland. Foto:

Av

Det stunder mot jul, og i ca. 1000 år har vi her på berget blitt opplært, ja, indoktrinert med, at grunnen til at vi feirer jul, er at vi feirer Jesus sin fødselsdag.

DEL

Birkelands blogg Bibelen er som kjent, de kristnes «Hellige bok».

Hellighet er et ord, eller forestillinger, som er knyttet til en guddom, noe som er religiøst opphøyd, og på den måten skiller seg fra det hverdagslige.

Det at en bok er helliggjort, for øvrig utført av helt vanlige mennesker av kjøtt og blod, betyr blant annet at boken anses som ukrenkelig og spesielt dyrebar, noe som ikke kan vanæres. (Og skulle man være så uheldig å vanære den, ja. så medførte det selvsagt strenge straffer).

Så sterk var kristendommens innflytelse i Norge, at begrepet «det hellige» ble beskyttet i det «sivile samfunnet» ved at man innførte de såkalte blasfemilovene i Norge. Det skjedde allerede i 1687, da Christian V`s norske lov ble innført. Der stod det at blasfemi, det vil si gudsbespottelse, eller van-æring av det hellige, skulle straffes ved at den skyldige skulle få tungen skåret ut, for deretter å bli halshugd. Å bli brent på bålet var også en vel anvendt metode på denne tida, og da med presten som fyrbøter. Tro det eller ei, og her gjelder det å være sterk i troen: I Norge ble ikke blasfemiloven opphevet før i 2015. Det som imidlertid ennå ikke er forandret, er bibelens lære om at du havner i det brennhete Helvete, om du spotter eller vanærer gud og det hellige, bryter de 10 bud osv.

Og hva kan ikke de kristne få ut av hellige sopelimer! Utenfor den kirka, som er bygd over det man tror er Jesus sin grav, oppstår det stadig vekk tumulter mellom de ulike religiøse grupperinger, som alle benytter seg av kirken. Blant annet strides prestene om hvem som skal feie hvilke områder utenfor kirkas inngangsparti, og denne striden fører ofte til både munnhuggeri og slag med feiekostene. I 2008 gikk det så hardt for seg, at det brøt ut regulære slagsmål mellom prestene, der flere av prestene ble hardt fysisk skadd, og der politiet måtte tilkalles til slutt.

Og bare for å ha nevnt det: Denne kirka er blant kristendommens aller helligste steder.

Så tilbake til den hellige bok, bibelen. La oss for eksempel se på de ti budene, alle gjengitt i bibelen, og derved hellig. Disse budene har for så vidt mye bra for seg, om vi da selvsagt ser bor fra bud nr. 1 og bud nr. 2, som er skreddersydd for å passe inn i en spesiell religiøs, i dette tilfelle, kristen kontekst. («Du skal ikke ha andre guder enn meg», og «Du skal ikke misbruke Guds navn».). Snakk om å binde folk til masta!

Nå var det forøvrig verken prestene, disiplene, eller for den saks skyld Jesus selv, som opprinnelig formulerte de ti bud. (bortsett fra bud 1 og 2)

De åtte andre budene er mer eller mindre almene «læresetninger» som var godt kjent fra tidlig filosofi, og som ikke i utgangspunktet ble sett på som hellige, men som læresetninger det kunne være fornuftig å følge.

Hva da med jula og de ti budene? Jo, her bryter de kristne selv bud nr. 7 og nr. 8, og det så det holder.

Bud nr. 7 i bibelen lyder: Du skal ikke stjele.

Jula ble feiret med brask og bram i Norge, lenge før nasjonen ble kristnet rundt år 1000. Den ble feiret i forbindelse med at sola snudde, og den ble feiret i minst 14 dager til ende, med mjød, sosialt samvær, mat og glede. På denne tida av vår historie het nemlig feiringa i desember «å drikka jòl».

Denne store folkefesten var så populær blant folk flest, at prestene på 1000-tallet ikke tok sjansen på å avlyse den. I stedet beholdt de feiringen, men innholdet ble gjort om til en feiring av Jesus sin fødselsdag. De stjal rett og slett en folkelig tradisjon og fest.

Bud nr. 8 lyder: Du skal ikke lyve.

For å få til denne «transformasjonen» av julefeiringa, måtte prestene også ty til to løgner. Den ene var at presteskapet utpekte den 24. desember som Jesus sin fødselsdag, og den andre løgnen var at Jesus ble født av en jomfru.

Det står ingenting eksakt i bibelen om når Jesus ble født.

Men blant et u-utdannet folk, kunne prestene og de kristne kongene lett «selge inn» en slik fortelling, nemlig fortellingen om at den 24. desember fra da av handlet om Jesus fødselsdag, og intet annet. Og om du skulle være så opplyst at du betvilte denne «sannheten», ja, så brukte jo de kristne alltid trusselen om å ta livet av deg, bokstavelig talt. Og skulle du tilfeldigvis dø en naturlig død med, slike kjetterske tanker i hodet, ja så havnet du i Helvete. Helgardering med andre ord.

Det forskere i dag kan fastslå med rimelig stor sannsynlighet, dog ikke som en Sannhet, er at Jesus, paradoksalt og morsomt nok, ble født før år 0, altså «før Kristi fødsel», slik vi i dag bruker tidsregninga.

Sannelig sier jeg eder: Det er ikke mange som er forunt det kunststykket og det privilegiet.

I Matteusevangeliet slås det fast at Jesus mor, Maria, hadde blitt gravid ved hjelp av den «Hellige Ånd». Gjerne for meg, holdt jeg på å si, men den «Hellige Ånd» ble faktisk ikke «formalisert» i kristenheten før den ble vedtatt, av helt vanlige mennesker av kjøtt og blod, i kirkemøte i Konstantinopel i år 381.

Dessuten: Å fortsatt predike at man kan fødes av en jomfru, hører selvsagt ikke hjemme i år 2020. Men dette er en fortelling vi omtrent daglig har blitt fortalt og fått innprentet i hundrevis av år, på skolen, i hjemmene og selvfølgelig i kirkene. Gammel vane er sannelig vond å vende.

Altså: Bare i forbindelse med jula, bryter de kristne, selvsagt med viten og vilje, to av budene.

Og apropos løgn: I selveste juleevangeliet blir vi fortalt at noen hyrder fikk besøk av noen snakkende engler. Så lenge det har bodd mennesker på denne jorda, så kan det enda ikke bekreftes av noen som helst pålitelige kilde, at disse fjærkreene har oppsøkt vår jord. Ikke så mye som en liten fjær har disse vesenene etterlatt seg, langt mindre store vinger eller mengder med englehår. Som aktører i en vakker eventyrfortelling er selvsagt englene gull verdt, som historiske, virkelige vesener, er de null verdt.

I gresk mytologi opererte man med den flyvende, bevingete hesten Pegasus, og fra vår egen nære fortid tid husker vi vel alle det flyvende tegneserie-menneske Lynvingen. Alle i dag vet at dette er eventyrfortellinger og fantasifostre, men ikke englene. Neida, de lever utrolig nok i beste velgående, i alle fall i kirkas prekener, blant kristne mennesker og i den hellige bok.

Vi har trosfrihet i Norge, men jeg skal ærlig innrømme, at til tider kan det holde hardt å forsvare denne rettigheten. Jeg synes det er vanskelig, forekempel, at disse menighetene/trossamfunnene, kan få millioner av kroner i årlig statsstøtte, når de ulike religionene klarer å stå for så mye tull og tøys, så mye løgn, så mye elendighet, så mye fordømmelse og undertrykkelse. Det minste man må kunne forlange er at de betaler for mora og galskapen sin selv.

Til prestene, biskopene, pavene og resten av kostebinderiet, har jeg en liten bønn: Vær så snill å gi oss vanlige dødelige jula tilbake, til den lysfesten den en gang var. Som mot-ytelse kan jeg garantere at verken Odin eller Tor vil komme ned fra Valhall for å straffe dere. Årsak: De finnes ikke. Tro meg!

Og for all del, i religionsfrihetens navn: Finn dere gjerne en annen dag i året, der dere kan feire Jesus sin fødselsdag, bare ikke den 24 desember. Hva for eksempel med den 13. mars?


Artikkeltags

Kommentarer til denne saken