God jul fra Naturvernforbundet

Fra en julegate i Tromsø. I år sliter mange av forretningene på grunn av korona-krisen

Fra en julegate i Tromsø. I år sliter mange av forretningene på grunn av korona-krisen Foto:

Av

Miljøbevegelsen i Norge vil tjene på mer pragmatisme og tålmodighet. Og mindre moralsk panikk.

DEL

KommentarDette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.Torsdag morgen var generalsekretæren i Naturvernforbundet, Maren Esmark, gjest på NRK P 2.

Tema var julegavehandel og forbruk. For å få fart på norsk økonomi igjen anbefalte Esmark å kjøpe reparasjoner hos en skomaker, eller å gi rens av klær i gave til de du er glad i. Eventuelt kjøpe brukte gjenstander, eller et medlemskap på et treningssenter.

Programlederen spurte: - Men det er jo mange butikker som sliter fordi de ikke får solgt varene sine, vi må vel være med på den dugnaden også?

Svaret fra Ersmark kom kontant: - Nei, vi skal ikke være med på dugnaden for å redde bedrifter som ikke er bærekraftige, nå er det tid for omstilling, det er de bærekraftige og miljøvennlige bedriftene som skal videre og dessverre er det ikke slik at alle kommer til å overleve!

Så la hun til at det er leit med de som blir arbeidsledige. For hun har rett i at arbeidsledigheten i Norge er alarmerende. For eksempel strever tradisjonsrike virksomheter i varehandelen her i Tromsø med å holde seg flytende.

Men ledigheten øker aller mest i Oslo, særlig i Groruddalen og Søndre Nordstrand går den rett til værs. For økningen er desidert høyest blant innvandrerne. Pandemien kan altså komme til å forsterke bildet av en permanent underklasse som mer og mer blir overlatt til seg selv.

Mange i Norge har nå noen i nær familie som arbeider i butikk eller på annen måte mister sitt livsgrunnlag. Verdier skapes gjennom handel, når folk mister jobben får de mindre å handle for. Og når handelen svikter bryter det økonomiske økosystemet sammen i landet vårt. Om vi alle skulle droppe julehandel i våre lokale butikker der vi bor, river vi bort grunnlaget for å finansiere det grønne skiftet. Da oppnår man lite annet enn å slå ihjel sine egne idealer.

De som rammes av krisen opplever liten forståelse fra den sosialt blinde og mest dogmatiske delen av miljøbevegelsen. Hvis man nærmer seg en økonomisk kollaps med tunnelsyn, risikerer man samtidig å ødelegge den viktige miljøsakens legitimitet i brede lag av befolkningen.

Det kan fort bli utfallet når idealismen trumfer både politiske og praktiske realiteter. Da blir det også lettere å tre inn som overdommer og utstede brutale attester over hvilke bedrifter som fortjener å leve, og hvilke som bør gå under.

Dette avslører også noe av den dype kjernen i de politiske motsetningene i Norge i dag. I sentrale deler av Høyre aner vi ekkoet av en tilsvarende logikk knyttet til det grønne skiftet, i diskursen rundt krisepakkene.

Mange av bedriftene som rammes nå er sunne, små og mellomstore bedrifter, bygd opp over mange år, over hele landet. De ville aldri slitt med omsetningen i en normalsituasjon. Nå går de overende på grunn av at politikerne har stengt samfunnet ned. Men også «næringspartiet» Høyre sier nokså svevende at alle ikke kan få hjelp, og at situasjonen må brukes til omstilling.

En meningsmåling tidligere denne uka viser at Senterpartiet vokser kraftig i Oslo, der partiet kan få to stortingsrepresentanter ved valget til neste år.

Det skyldes flere ting. Blant annet kan det ha sammenheng med at desto flere partier som adopterer de mest ekstreme perspektivene i klimadebatten, desto kraftigere blir motreaksjonen fra velgerne. De finner nå en hjemmehavn hos Senterpartiet, også i de store byene.

Noe av det samme ser vi i diskusjonen rundt vindmøller i distriktene, der for mange alt for lenge har valgt å overse de opplevde erfaringene når kulturlandskap i distriktene endres for alltid. Når oppvåkningen kommer, har skaden allerede skjedd.

Den norske klima- og miljøbevegelsen har i sum en viktig funksjon som vaktbikkje, og har drevet frem helt nødvendige endringer i samfunnet vårt.

Men spørsmålet er likevel om en god sak vil være tjent med mindre moralsk panikk, og flere pragmatiske talspersoner med et sunt kompass for tålmodighet, realisme og ansvarlighet.

Det ville vært en god start å vise større empati med de gruppene og næringene som er på vei inn i en kritisk situasjon, og som står foran en norsk vinter som blir lang og tung. Det fortjener både de og miljøsaken.

Det er bare en dugnad som kan berge mest mulig næringsliv, og det er tilfeldigvis de samme du må ha med deg i dugnaden for berge mest mulig miljø og natur.

Send innlegg «

Delta med dine meninger om samfunn, næringsliv, politikk og kultur i nord!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken