21. september er verdens Alzheimers dag og i den forbindelse arrangeres Demensdagene i Tromsø. Demensdagene er med på å skape åpenhet, spre kunnskap og belyse ulike helsetjenestetilbud.

I 2020 var det ca 100 000 med demenssykdom i Norge. Demens rammer ikke bare eldre mennesker, men også kvinner og menn som er i jobb og har tenåringsbarn. Derfor må fremtidens demensomsorg handle om mer enn å tilrettelegge sykehjem og omsorgsboliger, vi må i tillegg fortsette å jobbe med holdninger og det å skape åpenhet om sykdommen. Ansatte har behov for kontinuerlig påfyll av kunnskap, vi må gi tilbud om pårørendeskoler og det er viktig med pårørendegrupper som kan hjelpe og veilede hverandre.

Demens har et komplisert sykdomsbilde med symptomer som uro, vandring, endret adferd og mere diffuse endringer i kropp og hukommelse. Nettopp derfor kreves det fagkunnskap og spesialistutdanning for å gi gode tjenester til denne pasientgruppen. Samtidig vet vi at kommunene har store problemer med å beholde og rekruttere ansatte med riktig fagkompetanse. Vi mangler 7000 sykepleiere nasjonalt, vi mangler spesialsykepleiere og andre spesialistfunksjoner. Ofte erstattes fagpersonell i pleien med ufaglærte og assistenter. Det er betenkelig når vi vet hvor kompleks og multisyk en person med demens kan være. Både i demensomsorgen og andre deler av helsevesenet ser vi konsekvenser av mangelen på helsepersonell.

I overkant av 80 prosent av pasientene i sykehjem har en demenssykdom. I juni i år fikk vi resultatet av et forskningsprosjekt utført ved NTNU om vold, overgrep og forsømmelser i norske sykehjem. Rapporten viser til flere avvik som beskrives fra mild til alvorlig og i rapporten nevnes flere tiltak til forbedring; systematisk arbeid med avvik og rutiner, opplæring/kurs og organisatoriske grep. Tiltakene vil kreve ansatte med riktig kompetanse, tid til å sette seg inn i rutiner og tid til å utføre sine arbeidsoppgaver.

Det gjøres mye godt arbeid i demensomsorgen. Likevel opplever ansatte at de ikke får tid til å utføre jobben sin på en god og forsvarlig måte. Ansatte må stadig løpe fortere og nye og krevende arbeidsoppgaver kommer på toppen av allerede «fulle lister». Vi kan ikke komme dit hen at helsepersonell som danner grunnmuren i norsk helsevesen skal jobbe som maskiner, der klokka hele tiden jobber mot dem.

Vi har nylig hatt Stortingsvalg og demensomsorg var kanskje ikke det som ble mest diskutert og debattert. Det nytter ikke med fine planer og Stortingsmeldinger dersom det ikke følger penger med ut til kommunene. Vi har behov for et løft innen demensomsorgen! Pasienten har rett på å møte et kompetent helsevesen der trygghet og livskvalitet står i sentrum.