Troms Kraft jubilerer med 125 år. Selskapet har bidratt til forsyningssikkerhet og rimelig strøm til folk og næringsliv.

Og etter hvert også stabile inntekter til eierne, Tromsø kommune og Troms fylkeskommune. Troms Kraft har bygd og utviklet fellesskap og samfunn.

Det er vanskelig å spå om fremtiden. Men de neste 125 årene blir trolig mye vanskeligere enn de foregående 125.

Fremover venter en lang rekke nesten uløselige konflikter og dilemmaer, i pendelen mellom vekst og vern.

Det var annerledes før. Det første vannkraftverket i Europa ble sett på som fremskritt. Det ble i sin tid etablert i Nord-Norge. I Hamn i Senja forsynte vannkraften et lokalt nikkelverk med elektrisitet og lys i lampene i bygda.

Senere ble vannkraften grunnmuren i kraftkrevende industri. Folk og land tok store sprang, også i nord. Velferden ble bygd med aksept for å ta naturen i bruk og regulere vassdrag.

De klimanøytrale ambisjonene har nå kommet og snudd opp ned på alt. Troms Kraft ønsker å løse det med å bygge mer vindkraft for å imøtekomme behov og etterspørsel.

En vindpark på Fakken i Karlsøy skal utvikles videre. Og et stort prosjekt i Nord-Troms er under utredning.

Der kan det være mulig å overtale lokale kommunepolitikere. De kan få kjærkomne inntekter til hjemmesykepleie og skoler. Troms Kraft legger i tillegg stor vekt på dialog med de syv reinbeitedistriktene som blir berørt.

Etterhvert vil Troms Kraft bli nødt til å spørre om det er verdt det. Kraftselskapet posisjonerer seg samtidig som Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund forlanger fundamentale endringer i reindriftsloven.

De krever at det ikke gis adgang til inngrep i samiske reindriftsområder før det foreligger en rettskraftig avgjørelse om lovligheten. Det vil gjøre mye vindkraftutbygging på land i nord helt umulig.

Alle i landsdelen vår ønsker mer nettkapasitet, mer kraftutbygging og billig strøm. Og som bonus vil vi på toppen av alt slippe naturinngrep. Problemet er at dette er forventninger som i sum ikke lar seg forene.

Strøm vil om få år bli et knapphetsgode også i Nord-Norge. Statnett og Statkraft har allerede reservert nesten alt av fremtidig forbruk i nord. Statkraft har inngått avtale om å levere strøm til batterifabrikken Freyr i Rana. Og Melkøya skal elektrifiseres.

Det er i dag ingen som kan svare på hvordan den resterende kraften i nord skal fordeles og distribueres. I sjømatbedriftene og det øvrige næringslivet spør mange nå om det vil bli strøm nok til alle.

Når Staten prioriterer Freyr og Melkøya må man være ærlig om konsekvensene. For at det skal bli strøm nok til alle, må mye mer natur i Nord-Norge ødelegges. Alternativet er at det blir mørkt og kaldt og rasjonering.

Staten subsidierer Freyr i Rana og forlanger i tillegg at Eqinor ikke bruker gass i Hammerfest. Det må produseres mer kraft, og det raskt, for at regnestykket skal gå opp.

Det kan virke paradoksalt at Troms Kraft avsluttet sitt jubileum onsdag med å ta gjestene med på Tromsø filmfestival for å se “La elva leve”. Men det var et godt grep med vilje til erkjennelse. Det minnet maktmenneskene om hvor galt det kan gå uten dialog og respekt.

Alta-saken er en åpen lærebok der alle kan slå opp. Også kraftbransjen. Vi vet hvor det ender dersom økonomisk og politisk makt ruller over både samer og lokaldemokrati med rå maktbruk.

Da ender man opp med å levere mer energi til konflikt og polarisering som ikke bygger samfunn, slik Troms Kraft har gjort i 125 år, men som i stedet bryter dem ned.