Gå til sidens hovedinnhold

Gi oss et gjensyn med Hjort

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ronny Trælvik fra Senja tok i sitt innlegg «Kunsten å glede seg over andre» i Folkebladet i påskeuka et oppgjør med det han opplever som Tromsøs selvgodhet og alenegang. Han siterer en kulturleder i tidligere Lenvik kommune som på et tidspunkt uttalte at «har vi noen nye idéer til et spennende prosjekt, er vi nødt til å holde prosessen hemmelig. Ellers kommer Tromsø og snapper det opp, og vi får ingenting». Trælviks kommentar kommer i kjølvannet av skepsisen i Tromsø til etablering av en avdeling av Nordnorsk Kunstmuseum i Bodø.

Under tittelen «Arrogant og bedrevitende Tromsøordfører» i Harstad Tidende et par dager senere skrev Arild H. Gjerde om Gunnar Wilhelmsens alternative strategi for å holde koronasmitten i Tromsø lav.

Begge innleggene er uttrykk for den inngrodde skepsisen til Tromsø som de siste 20-30 årene har fått bre om seg. Vi er gått fra en situasjon der Nord-Norge heiet på oss til mistenksomhet og misnøye med det aller meste som har med Tromsø å gjøre.

Det er ikke bare Tromsø som taper på det er blitt slik. Den dårlige stemningen spenner bein for utviklingen i en hel landsdel. Dette kan illustreres med Bente Aasjord (Steigen) sitt innlegg «Fjernbane i Nord» i Klassekampen og Nordlys tidligere denne uka. Aasjord stiller følgende spørsmål: Ettersom Nord-Norgebanen skal stoppe i Tromsø, kan prosjektet egentlig da kalles en «Nord-Norgebane»? Bente Aasjord lar sitt syn om at dette er en ren tromsøgreie totalt overskygge prosjektets betydning for sitt eget fagfelt klima og miljø og det faktum at jernbane vil ha svært stor betydning for hele Troms og Finnmark.

Jeg mener stadig at det at det går bra for Tromsø er en grunnleggende forutsetning for at det skal gå bra også med resten av Troms og Finnmark. Problemet er bare at politikerne i Tromsø synes å være totalt uinteressert i det som skjer utenfor kommunegrensen. De tar ikke inn over seg at Tromsø i kraft av sin størrelse må ta et større ansvar og være en støttespiller for hele det nordnorske samfunnet.

Vi er nå kommet dit at Tromsø ikke lenger har vekst i innbyggertallet. En av de som har valgt å forlate byen, er fotballtalentet Sebastian Tounekti som valgte bort TIL og Tromsø til fordel for Glimt og Bodø. Noe slikt ville vært utenkelig før, men altså ikke nå. Det er selvfølgelig mange grunner til at Tromsø blør, men mye kunne vært annerledes dersom Tromsø hadde tatt innover seg at byen de siste ti årene har fremstått på en måte som hverken gir oss som bor her, eller nordlendinger flest, grunn til å være stolt.

At Tromsø kommer inn på et annet spor, er kritisk for hele Troms og Finnmark. Og at vi kan bedre, det vet vi. Det er nærliggende å tenke tilbake til da Jens Johan Hjort var ordfører for 6-7 år siden. Hjort representerte på mange måter det jeg ønsker at Tromsø skal være, ja det Tromsø antagelig må være for at vi skal bevare trua her nord.

Vi husker alle at Hjort opprettet «lyttepost» på biblioteket for å få innbyggerne i tale, at han hadde en åpen kanal inn mot Sametinget og at han fikk på plass et ordførerforum der ordførerne i de største kommunene i landsdelen møttes jevnlig. Han var svært opptatt av å bygge tillit. Alt dette ble borte med han.

Jeg ønsker meg en omstart i Tromsø. Det kan vi få om Jens Johan Hjort tar et endelig farvel med Høyre foran kommunevalget om to år. Dersom han sammen med andre i Tromsø som er opptatt av både Tromsø og landsdelen danner «Nord-Norgelista» og topper den, er jeg sikker på at Tromsøværingene vil plassere han tilbake i ordførerstolen på en bølge av entusiasme.

Kommentarer til denne saken