UiT Norges arktiske universitet var første utdanningsinstitusjon i Norge som startet masterutdanning i helsesykepleie i 2011. Siden har vi utdannet seks kull. I august 2022 starter vårt sjuende kull med 50 masterstudenter i helsesykepleie fordelt på våre studiesteder i Alta, Tromsø og Harstad.

Som eneste utdanning i Nord-Norge utdanner vi helsesykepleiere til landsdelen, og det er bra. Dessverre erfarer vi at kun et mindretall av våre nyutdannede helsesykepleiere får økonomisk eller praktisk støtte for å ta en videreutdanning, og ikke minst skrive masteroppgaven. De får ikke lønnet permisjon eller tilrettelagt arbeidstid for å fullføre studiet. Det er også bekymringsfullt at flere som har fullført masterutdanningen ikke får lønnskompensasjon for å ha en mastergrad.

Slutter før masteroppgaven

Vår erfaring gjennom ti år med masterutdanning er at de aller fleste som starter på helsesykepleiestudiet, fullfører videreutdanningen (80 studiepoeng) med gode resultater. Godt under halvparten går videre og fullfører masteroppgaven, og det mener vi er altfor få. Det tar bare et halvt år ekstra på fulltid å skrive en masteroppgave og få en mastergrad (120 studiepoeng). Dette er svært beklagelig, og ikke minst bortkastede ressurser for samfunnet at så få velger å fullføre løpet når de er så nært målstreken. En fullført masterutdanning gir kandidaten og ikke minst kommunene, samt tjenestefeltet, barn, unge og deres foreldre en nødvendig og etterspurt kompetanse.

Hvorfor fullfører så få?

Vår erfaring er at mange studenter faktisk ønsker å ta en mastergrad, men det er krevende å starte i ny jobb som helsesykepleier og samtidig ha nok kapasitet til å skrive en oppgave.

Det er altfor få helsesykepleiestudenter som mottar stipend eller økonomisk støtte fra kommunene til studiet. De fleste av våre studenter er småbarnsforeldre som betaler utdanningen av egen lomme. De tar helsesykepleierutdanning fordi de ønsker en spesialisering i helsefremmende og forebyggende sykepleie der de kan jobbe med barn og ungdom. For mye lønnsarbeid mens de studerer fører til for liten tid til fagfordypning og arbeid med studiene. Og når de skal skrive masteroppgaven, har de allerede startet i ny og krevende jobb som helsesykepleier, og da er vår erfaring at om lag halvparten faller fra å fullføre masteroppgaven.

Den etterspurte kompetansen

En fullført mastergrad kommer kommunene og ikke minst barn og unge til gode. Dagens helsesykepleierutdanning bygger på en treårig bachelorutdanning i sykepleie og ett års erfaring som sykepleier. Helsesykepleie er et selvstendig og komplekst yrke som krever avansert kompetanse innen helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot barn, unge 0-20 år og deres familier.

Helsesykepleiere skal kunne følge opp barn og unges utvikling og helse gjennom helsestasjonsprogrammet, og de har ansvaret for skolehelsetjenesten, som er en lovfestet tjeneste for alle elever i norske grunnskoler og videregående skoler. I skolehelsetjenesten skal helsesykepleier fremme psykisk og fysisk helse rettet mot enkeltelever og i grupper, samt bidra til å jobbe for et godt sosialt skolemiljø. Helsesykepleier skal ha eget kontor på alle skoler og tilby en åpen dør for skoleelever som har behov for noen å snakke med. En god tjeneste innebærer en faglig god og imøtekommende helsesykepleier som skal være tilstrekkelig til stede på skolen, som er synligog ikke minst faglig tilgjengelig for barn og unge, samt deres foresatte.

Samtalerollen: Helsesykepleiere skal gjennom helsesamtaler og veiledning hjelpe barn og unge med ulike spørsmål rundt helse, trivsel og utvikling.

Helsesykepleier skal identifisere de positive faktorer som fremmer helse. Hva styrker friskhetsfaktorene, helsefremming og hvilke drivkrefter og prosesser som kan bidra til god livskvalitet hos barn og unge. Det er også en oppgave å forebygge og redusere forekomsten av psykiske helseutfordringer hos de unge.

Undervisningsrollen: Helsesykepleiere skal kunne undervise om ulike temaer som ernæring, pubertetsutvikling, vennskap og seksualitet, og ikke minst samarbeide med lærere og andre yrkesgrupper om elever med ulike behov.

En gjennomført master gir en ekstra trygghet og kvalifikasjon i å vurdere ulike typer forskning og hva som er oppdatert kunnskap om ulike tema.

Samfunnsaktørrollen – en selvstendig og krevende rolle: I mandatet til helsesykepleiertjenesten påligges et ansvar om å ivareta samfunnsaktørrollen tilknyttet kommunehelsetjenesten. Dette innebærer å kommunisere og samhandle med politikere, administrasjonen i det kommunale tjenestefeltet samt media. I mange småkommuner i den nordlige landsdelen arbeider helsesykepleiere alene.

Bringer faget videre

Kommunene har behov for den viktige kompetansen en mastergrad kan gi. Det å ha gjennomført et svennestykke i forskningsarbeid som en masteroppgave utgjør, kan bidra til at helsesykepleiere blir enda bedra til å vurdere hvilke tilnærminger som kan fungere for å hjelpe hvert enkelt barn og ungdom. Kompetansen gir også et enda bedre grunnlag for å kritisk vurdere hva som er gode forskningsbaserte metoder i helsefremmende arbeid.

Fullført mastergrad gir selvstendige kunnskaper i å gjennomføre et forsknings- og utviklingsprosjekt i tillegg til avansert klinisk kompetanse som helsesykepleier. En fullført mastergrad bidrar til å utvikle ferdigheter i å løse avanserte oppgaver på en selvstendig måte og den øker evnen til refleksjon og kritisk tenkning. Mastergrad gir kompetanse i å drive prosjekt- og utviklingsarbeid som kommunene har behov for. Det fører til en utvidet kompetanse i å inneha en lederrolle i innovative prosjekter som bidrar til å utvikle robuste tjenester til barn- unge og familier. Og sist, men ikke minst, helsesykepleiere med mastergrad kan bidra inn og skrive gode prosjektbeskrivelser som kan være inntektsbringende og et utgangspunkt for nye søknader om finansiering til nye prosjekter.

Bidrar til å utdanne helsesykepleiere

Et annet viktig moment er at vi som representerer utdanningsinstitusjonene i helsesykepleie, ser behovet for helsesykepleiere med master- og med ytterligere forskningskompetanse som doktorgrader.

Det er et stort behov for å øke utdanningskapasiteten av helsesykepleiere. Ifølge Sintef rapporten Helsesykepleiere i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, status, utvikling og behov fra 2020 mangler det over 2000 helsesykepleiere i Norge. For å greie å utdanne tilstrekkelig med helsesykepleiere til kommunene, trengs det også helsesykepleiere med mastergrad som kan jobbe som lærere på de 11 utdanningsinstitusjonene i Norge. Utdanningsinstitusjonene og kommunene må derfor jobbe i fellesskap for å øke utdanningskapasiteten. Flere helsesykepleiere med fullført mastergrad gir muligheter for flere studieplasser og flere helsesykepleiere til kommunene.

Oppfordring om samarbeid

Aktuelle rapporter om status, utvikling og behov for helsesykepleiere i kommunene viser en betydelig underdekning av helsesykepleiere i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det er avgjørende at nordnorske kommuneledere støtter helsesykepleiere med lønnet permisjon mens de fullfører masteroppgaven i helsesykepleie, og at kommunene tilbyr nyutdannede masterkandidater en lønn som tilsvarer deres kvalifikasjoner.

Vi som utdanner helsesykepleiere til den nordnorske kommunehelsetjenesten, skal oppfylle vårt mandat og gjøre vår jobb for å utdanne dyktige helsesykepleiere til landsdelens kommunale helsetjenester for barn og unge.

Hilde Laholt, helsesykepleier og førsteamanuensis, fagansvarlig master i helsesykepleie
Runa Andersen, helsesykepleier og universitetslektor, master i helsesykepleie
Anne Clancy, helsesykepleier og professor, master i helsesykepleie
Institutt for helse- og omsorgsfag, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet