Gå til sidens hovedinnhold

Frp tror faktisk på Norge!

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Regjeringens nye perspektivmelding er dommedagsprofetier for norsk økonomi og velferdssamfunn. Perspektivmeldingene har helt siden den første kom i 2004 tegnet et dystert bilde. Historien om Norge de siste tiårene viser at pessimistene tok feil og at Norge er bedre stilt enn noen gang.

Norge er et fantastisk land med solid økonomi og et høyt velferdsnivå. Folk i Norge lever lengre. Statsminister Erna Solberg uttalte i forbindelse med fremleggelsen av meldingen: «Det som spiser opp handlingsrommet er at folk lever lengre».

Når eldre mennesker og pensjoner gjøres til et hovedproblem, er verden snudd på hodet. Velferdsmodellen ble ikke skapt for å investere i symbolske klimatiltak, finansiere en høy innvandring av personer med lav yrkesdeltakelse, bruke nesten 40 milliarder kroner på bistand, og subsidiering av kulturliv og organisasjonslivet på det nivået som vi gjør i dag. Det er denne type politiske prioriteringer som er problemet, ikke kjernen av velferdssystemet. Det er kjernen vi skal hegne om.

Hvorfor ble velferdssamfunnet i utgangspunktet opprettet? For å sikre helsetjenester til alle, pleie og omsorgstjenester til eldre og syke, og sikre pensjon som man opparbeidet seg rettigheter til, for å nevne noe. Selv om folk blir eldre, er mange friskere og mer aktive enn før. Eldre jobber lengre, er aktive i frivillighet, organisasjonsliv og passer barnebarn. Et negativt syn på eldre mennesker som en samfunnsbelastning som spiser opp handlingsrommet i økonomien er et sykdomstegn for Norge. Frp vil ta et oppgjør med dette. Dagens og fremtidens generasjoner som har stått på for å gjøre dette landet bedre skal ikke skamme seg for å hente ut sin opptjente pensjon. De skal være stolte av den innsatsen de har lagt ned for landet.

I perspektivmeldingen er de eldre problemet, men kostandene og utfordringene ved den høye innvandringen er et nesten ikke et tema i meldingen. I 2020 brukte vi nesten 15 milliarder bare på integreringstiltak, som er langt fra hva hele regningen for innvandring koster. I tillegg kommer store utgifter gjennom NAV og ulike offentlige tjenester og ordninger.

Vi må bruke naturresursene for å skape vekst ikke verne oss bort. Vi må føre en realistisk klimapolitikk og ikke utkonkurrere og flagge ut vår egen industri som Høyre og regjeringen legger opp til i klimameldingen. Særnorske skatter og avgifter kommer til å tynge ned både folk og bedrifter fremover. Langskip tildeles over 16 milliarder skattekroner, et Co2-fangst- og lagringsprosjekt som Equinor, Total og Shell står bak. Dersom rike oljeselskaper har tro på dette, hvorfor skal staten sponse det? Klima gir sugerør i statskassen.

Elektrifisering av sokkelen koster 50 milliarder kroner. Det vil ikke gi utslippsreduksjoner i verden, men flytte dem ut av Norge – som om vi har en egen atmosfære. Alt skal elektrifiseres og vil gi dyrere strøm for folk og bedrifter. Hvor skal strømmen komme fra? Vassdragene er vernet og tusenvis av vindmøller som raserer naturen og miljøet i nærområdet, vil mange av oss ikke ha.

Vi må videreutvikle olje- og gassnæringen fremover. Denne næringen bærer mye av kostnadene for velferden og er avgjørende for mange distriktssamfunn. Olje- og gassnæringens betydning er en viktig grunn til næring og bosetting mange steder i landet. Det er et politisk valg å ikke satse videre på næringen. Man regner med at 48 prosent av norske olje- og gassressurser ikke er funnet. Andre partier vil legge ned næringen uten at det avstedkommer særlig kritiske spørsmål fra pressen om hvordan de skal finansiere velferden fremover. Disse partiene vil definitivt ikke kutte i utgiftene, men øke skatter og avgifter ytterligere.

Regjeringen spår nok en gang at inntektene fra oljesektoren avtar. Inntektene fra norsk oljeproduksjon er avhengig av både oljeprisen og hva som gjøres av nye funn. Det er behov for norsk oljeproduksjon også i fremtiden. I perspektivmeldingen i 2004 spådde regjeringen at oljeprisen på lang sikt ville ligge på mellom 21 - 38 dollar fatet. Dette kan vi trygt fastslå at var et pessimistisk anslag. I 2014 var snittprisen 115 dollar, i 2020 som var et skikkelig dårlig år, var den på 43 dollar.

I 2009 anslo man oljefondet til 2350 milliarder kroner. Nå har vi rundt 11 000 milliarder. I 2020 alene vokste fondet med mer enn 1000 mrd.kr. Ca. 4000 milliarder kroner stammer fra oljeproduksjonen, mens resten er ren avkastning. Det blir derfor lite troverdig når regjeringen påstår at utviklingen i fondet vil bli svakere grunnet mindre påfyll fra oljeproduksjonen. Det er vel så sannsynlig at fondets utvikling vil fortsette på et høyt nivå på grunn av god forvaltning av midlene.

Norge har fantastiske muligheter i tiårene som kommer og Frp ser optimistisk på fremtiden. Vi skal overlate Norge i bedre stand til neste generasjon. Dette gjør vi ved å bygge landet og ta naturressursene i bruk for å skape mer vekst. Vi skal også glede oss over at folk lever lengre og slutte å gi landets pensjonister dårlig samvittighet. Vi skal prioritere statens kjerneoppgaver og heller kutte i alt annet. Frp tror faktisk på Norge!

Kommentarer til denne saken