Gå til sidens hovedinnhold

Frode Berg-saken - skjulte sider?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Frode Berg-saken trakk opp en flokk kritikere som agerer som om de kjenner saken til bunns. Det gjør de ikke, ei heller Geir T. Kjetland i Nordnorsk debatt 12. november.

Det ligger i Frode Berg-saken at den kan ha forgreninger vi ikke kjenner, og ikke skal kjenne. Det er derfor ikke mulig for oss utenforstående å vite hvem som i en større sammenheng trakk det lengste strå, russerne eller Norge. Kanskje man får vite det om 50 år.

Frode Berg er en god nordmann som ikke fulgte Kjetlands råd om å takke nei når landet ber om en viktig tjeneste. Internt i e-tjenesten er det mulig at man har konkludert med at det isolert sett var feil å utsette ham for risiko. I så fall har beslutningstaker fått tilmålt kritikk og erfaringer er trukket. Hva er Kjetlands grunnlag for å mene at så ennå ikke er skjedd?

Men i en større sammenheng kan e-tjenestens konklusjon være at gevinsten var verd omkostningene, alternativt at gevinsten ikke var det eller at det ikke var noen gevinst. Dette vet ikke Kjetland eller vi andre utenforstående. E-tjenestens vurdering per i dag kan forøvrig også være at vi ennå ikke kan trekke noen endelig konklusjon i saken.

Man bør følge bedre med før man oppkaster seg til dommer. Historisk sett og internasjonalt kjenner vi en rekke e-saker der forgreninger til andre sider av saken, eller til andre saker, helt eller delvis er kommet frem etter hvert. Skribenter som har gjort leksene sine, og lært av dem, skiller seg derfor ut ved at de alltid legger inn sine forbehold og holder dører på gløtt for nye og overraskende momenter. Dette gjør ikke Kjetland, og heller ikke andre som har dominert mediebildet i Frode Berg-saken. I Ølen Betongs sak, slik den juridisk sett står per i dag, er nok den mest nærliggende oppfatning at bedriftsledelsen har handlet i god tro, men uten først å ha skaffet seg tilstrekkelig innsikt i hvilket forretningsmiljø, også her med forgreninger, man har innlatt seg med.

Man bør se sakens alvor. I Frode Berg-saken argumenteres det av og til litt naivt med at fordi Frode Berg etter løslatelsen fikk en rundelig kompensasjon, har e-tjenesten i realiteten innrømmet at den handlet feil. Da kjenner man ikke slike saker godt nok, Alle e-tjeneste, sivile som militære og også russernes tjenester, har som prinsipp at agenter som kommer i klemme og så slipper løs, etter soning, ved benådning eller utveksling, behandles meget godt når de er vel frie igjen. Profesjonelle agenter vet dette når de tar risiko.

Men forutsetningen er at de både i fangenskap og etter frigivelse følger spillereglene. Da Arne Treholt slapp fri, nøt han russisk velvilje til å etablere seg som forretningsmann på Kypros. De russiske KGB- og FSB-offiserene Alexander Litvinenko, som ble myrdet på britisk territorium med det radioaktive stoffet Polonium-210, og Sergei Skripal som ble forgiftet med Novitsjok, men overlevde, fulgte ikke reglene. Begge ga britisk e-tjeneste informasjoner og råd, og Litvinenko etablerte seg som en sterk kritiker av Putins Russland. Alle som på en eller annen måte har vært i de russiske e-tjenestenes makt eller tjeneste vet hvordan de skal agere, for å leve resten av livet trygt og godt.

Kommentarer til denne saken