Et overordnet prinsipp for norsk skole er at det skal være en skole for alle. En fellesskole der alle - uansett evner og forutsetninger skal behandles likeverdig og gis sxamme muligheter. Motsatt betyr dette grunnleggende verdiprinsippet at ingen elever skal prioriteres foran andre. Ingen elever skal gis fordeler bnasert på bosted, sosial tilhørigh evner eller forutsetninger . Alle skal få like muligheter tilpasset den enkeltes evner og forutsetninger. Dette har det i flere tiår vørt stor politisk enighet. En slik holdning innleder også skolesystemets aller nyeste styringsdokument – Kunnskapsløftet.

Likevel finnes omfattende kartlegging og dokumentasjon som viser at skolesystemet likevel er best tilpasset elever med gode læreforutsetninger og med foreldre med høyere utdanning i sosialt sterke miljø. Skolen har en tendens til å forsterke sosiale forskjeller. Det har tilsynelatende vært bred politisk enighet om at denne uheldige utviklingen for mange elever måtte det prioriteres å endre. I tillegg er det slik at spesialundervisning for de elevene som virkelig trenger høy kompetanse gjennomføres av personell uten helt grunnleggende kompetanse. Det er mer enn nok av skjevheter i skolen som det er på høy tid at bli endret.

I denne situasjonen, som det ikke finnes faglig uenighet om, velger Solbergregjeringa med en kunnskapsminister fra Venstre å vedta innføring av det som omtales som fritt skolevalg i videregående skole. Det skjer på tross av svært negative erfaringer med karakterbasert fritt skolevalg i vårt naboland Sverige. Det skjer på tross av sterke motreaksjoner fra elevorganisasjonene, fra lærerorganisasjonene, fra KS , Lo og fra det som finnes av fagfolk. Fritt skolevalg, slik regjeringa og statsråden fra Venstre vil innføre betyr at de skoleflinke elevene med de beste karakterene tilbys fortrinnsrett til de beste skolene og de beste skoletilbudene. Hele inntaket baseres på karakterer. På denne måten vil Høyre og Statsråd Guri Melby fra partiet Venstre styrke skoletilbudet til de som allerede lykkes godt i skolen. De skoleflinke skal prioriteres. De skoleflinke skal gå foran de som virkelig trenger å få plass der de ser muligheter. Elever med lese-Skrivevansker,matematikkvansker skal samles opp på de skolene som de flinkeste elevene ikke søker seg til. Dette er grunnleggende usosialt og et grovt brudd på ideen om rettferdighet og like rettigheter for alle elever. I en debatt på Dagsnytt 18 presterte Venstres statssekretør å uttale følgende kunnskapsløshet om skole og elever: « Innsats i skolen skal premieres». Alle som kan noe om hva som skjer i skolen vet at det er elever som får «dårlige» karakterer som legger ned størst innsats. De strever på alle måter mer enn de fleste, men de klarer likevel ikke å prestere på karakterskalaen. Innsatsen er stor, hjelpa er altfor lita -ofte både heime og på skolen. Og nå vil Høyre og Venstre at de virkelige sliterne skal komme sist i køen i det som så meningsløst omtales som fritt skolevalg. Frfitt fram for de skoleflinke, sist i køen for de som mest av alt har behov for å få plass på den «beste skolen».

Stasråd Guri Melby og hennes partifeller i Venstre har hermed dokumentert for hele Norge at de står for en grunnleggende usosial skolepolitikk der de helt bevisst nedprioriterer alle de elevene som virkelig har behov for et bedre skoletilbud. Høyres forkjærlighet for de bedrestilte i samfunnet har vært vel kjent. Nå er også Venstre grundig avslørt.