Hun ble frifunnet i alle rettsinstanser etter at NAV anmeldte henne for trygdesvindel. Likevel nektet NAV å betale henne tilbake pengene de feilaktig hadde trukket henne for siden 2017. I stedet fortsatte straffeforfølgelsen med månedlige tvangstrekk. For selv etter rettskraftig dom i lagmannsretten, opererer staten, ved NAV, med sine egne «beviskrav».

Hva ville skjedd om vi alle forholdt oss til rettsvesenet på samme måte?

Det blir ofte sagt at det verste du kan slåss mot, er staten og offentlige etater. Mange har erfart at dette er en motpart man ikke kommer uskadet fra sammenstøt med. Ann Kristin Jenssen er en av dem.

Etter en arbeidskonflikt i 2014 fikk Jenssen 290.000 kroner i oppreisningserstatning fra arbeidsgiver. NAV mente oppreisningserstatningen var for lønn å regne, og ettersom hun hadde fått utbetalt arbeidsavklaringspenger i samme periode, krevde de penger tilbake og startet månedlig tvangstrekk av trygden hennes.

For alenemoren førte dette til økonomisk ruin. Hun satt igjen med 150 kroner i måneden, etter at husleie og faste utgifter var betalt. Det ble umulig å klare seg. Hun måtte ta opp dyre lån for å overleve. Det ble en uoverkommelig gjeldsspiral og et mareritt. Hun sluttet, som så mange andre med gjeld og store økonomiske utfordringer, å ta telefonen og å åpne brev.

På toppen av det hele fikk hun påtalemyndighetene på nakken. NAV anmeldte forholdet. Jenssen ble dratt for retten, tiltalt for grovt bedrageri og påstand om 60 dagers fengsel.

– I det øyeblikket du kommer dit, er det bare å legge seg i fosterstilling og håpe du får en god advokat, sa Jenssen i et intervju med Nordlys i 2019.

Ann Kristin Jenssen ble frifunnet, både i tingretten og lagmannsretten. Høyesterett avviste NAVs anke. To rettskraftige dommer til tross, NAV respekterte ikke den endelige dommen og fortsatte sin straffeforfølgelse med månedlige tvangstrekk. For NAV mener seg underlagt andre beviskrav enn det domstolene dømmer etter i straffesaker.

«I en straffesak kreves det overveiende grad av sikkerhet for å kunne dømmes for forholdet. I en tilbakekrevingssak kreves det kun sannsynlighetsovervekt for at de forhold som legges til grunn i saken foreligger», skriver NAVs saksbehandlere til Jenssens advokat Roar Bårdlund. «Etter vår vurdering, endrer frifinnelsen i lagmannsretten ikke vedtaket som er fattet».

Det er meldingen til Jenssenetter at etaten har kvalt økonomien hennes og sendt henne flere utmattende runder i rettssystemet.

NAV har altså selv vurdert sannsynligheten for at Jenssen er trygdesvindler, og selv kommet fram til at det er sannsynlig..

På en skala fra en til ti: hvor kynisk og arrogant går det an å bli overfor et menneske som har slåss mot uriktige svindel-anklager i årevis og føler at livet hennes er ødelagt?

Først da Jenssen, via advokaten, varsler sak mot staten ved Arbeids- og velferdsdirektoratet, skjer det noe. NAV snur plutselig. Nå skriver etaten at tvangs-trekkene skal stoppe og at Jenssen skal få tilbakebetalt pengene de urettmessig har trukket henne for siden 2017.

Det ligger an til erstatning også. Det skulle bare mangle. Det bør være en høy pris for et økonomisk påført helvete gjennom flere år.

NAV mørnet nok noe etter trygdeskandalen i 2019, som kostet en arbeidsminister jobben. Det ble canossagang og korskryping så det holdt for etaten. Men saken til Ann Kristin Jenssen viser at NAV har svært langt igjen, og at systemer, kultur og holdninger mildt sagt har forbedringspotensial.

Ikke lenge etter trygdeskandalen sluttet daværende direktør. Den nytilsatte toppsjefen, Hans Christian Holter, snakket i sine tiltredelses-intervjuer mye om kultur, og om det å bygge tillit i befolkningen. Vi får håpe han lykkes, og fordi vi alle en eller flere ganger i livet havner i kontakt med etaten, er både folket og ikke minst NAV selv tjent med det.

Men da må etaten stige ned av sin høye hest, kvitte seg med arrogansen overfor sine brukere og framfor alt respektere avgjørelser i norske domstoler.