Pasienter og pårørende er opptatt av en fremtidsrettet spesialisthelsetjeneste innen psykisk helse og rus. Det er i så henseende tre områder som spesielt utpeker seg: forebygge tvang, diskresjon og aktivitet. Slik vi forstår de mange innspillene vi har fått, henger disse tydelig sammen med anti-stigma og å velge en tomt og en beliggenhet som sørger for uhindret tilgang til uteområder. Denne sammenhengen utdypes i det videre.

Forebygge tvang og opplevelsen av å være innesperret. Det er ikke lett å være på tvang. Å få dette bekreftet gjennom en bygningsmasse med et «introvert bygg», med atrier som eneste mulighet for å ivareta rettigheten til frisk luft, og ingen tilrettelagte uteområder, vil svekke behandlingstilbudet. Det vil dessuten gå fullstendig på tvers av kvaliteter som trekkes frem blant annet i «Alternativer til tvang. Sett fra et bruker- og fagperspektiv». På den aktuelle tomten i Breivika vil det være behov for tiltak for å begrense innsyn. Dette lar seg ikke gjøre uten samtidig å begrense utsyn. Mangel på tilrettelagt uteområde like utenfor bygget går dermed direkte utover pasientenes behandlingstilbud.

Diskresjon henger tydelig sammen med tilrettelagte uteområder og anti-stigma. I Breivika-alternativet ser vi nå atrier - omgitt av vegger, og en adkomst til marka med flere hindre. For deler av pasientgruppen vil marka være utilgjengelig, og ikke ivareta behovet for et rolig uteområde rundt bygget. Breivika-alternativet har i så henseende flere ulemper, blant annet mangler det en rolig sone rundt bygget der pasienter kan ha direkte uhindret utgang til skjermet uteområde utenfor sykehusbygget - uten krav om å måtte gå videre til marka for å komme til rolige omgivelser.

Dette vil svekke behandlingstilbudet ved at en mister denne delen av uteområdet som en del av terapeutisk verktøy, - for å forebygge tvang, samt skape trygghet og trivsel for pasientene, og vil kunne svekke muligheten til bedring, samt forlenge behandlingsforløp. Slik vi ser det, kan ikke atrier og sambruksområder med trafikk og folkemengder, svare ut kriteriet «god tilgang til uteområder». Gode uteområder er av betydning for å ivareta pasienters behov og at tilbudet skal være preget av kvalitet og trygghet for pasienter og pårørende.

Aktivitet - det å ha noe meningsfullt å holde på med, om det er kort eller lang innleggelse, eller behov for tilrettelegging med lav terskel for å øve seg på å benytte andre tilbud, så handler dette om å styrke pasienters mulighet for å oppleve verdighet, mestring og utvikle ferdigheter. Dessverre er aktivitetstilbudet over år først blitt bygd ned. De senere par årene er det kommet noen nye aktivitetstilbud ved UNN-Åsgård. Dette som tiltak etter Sivilombudsmannens besøksrapport, tiltak i forbedringsarbeid for reduksjon av tvang og programmet «bedre psykosebehandling». En fremtidsrettet beliggenhet og bygg, bør understøtte en fremtidsrettet behandling som vektlegger aktivitet, både i uteområde og inne i bygget.

Innspill fra pasienter innen sikkerhetspsykiatri

Når vi har oppsøkt pasienter innlagt i sikkerhetspsykiatri og spurt hva som er viktigst, samt beskrevet de tre virksomhetsalternativene, har vi fått unisone tilbakemeldinger: Diskresjon, aktivitet inkludert gode uteområder og anti-stigma. Av disse hensynene fremkommer en klar tilbakemelding om at Åsgård-alternativet er foretrukket beliggenhet for fremtidig bygg, og at et bygg på tiltenkt tomt i Breivika-alternativet - 1 km fra øvrige bygg for klinikken, vil forsterke stigma. Aktivitetssenteret, som av innsparingshensyn ble lagt ned, er særlig savnet av denne pasientgruppen.

Blir faglige argumenter fra brukere, pasienter og pårørende hensyntatt?

Som erfaringskonsulenter har vi sammen med bruker- og pårørendeorganisasjonenes representanter forsøkt å bidra til at beslutningsgrunnlaget tar opp i seg de faglige argumenter fra brukere, pasienter og pårørende. Vi har dessverre erfart at argumenter om viktige kvaliteter fra pasient- og pårørendeperspektiv er forsøkt vridd slik at forståelsen blir en annen enn det som var intensjonen. På samme måte har vi erfart at argumenter er forsøkt trivialisert, særlig gjelder dette behovet for tilrettelagte uteområder disponert av sykehuset, som igjen har betydning for diskresjon og anti-stigma.

Slike områder er av betydning for behandling og bedringsprosessen, og trivialiseres til «grønt områder». Argumentet om av-stigmatisering gjennom å flytte UNN-Åsgård til Breivika har falt mange pasienter tungt for brystet. Denne påstanden er opplevd som å forsterke stigma, på den måten at Åsgård ble beskrevet å ligge utenfor samfunnet. UNN-Åsgård ligger sentralt på Tromsøya. Det siste vi trenger er at pasienters synspunkter og argumenter ugyldiggjøres.

Direkte berørt

Når grensen mellom en selv og omverdenen er skjør, er vi ekstra sensitive. Inntrykk forsterkes, og påvirker oss, utover vår egen kontroll. Det vi da trenger aller minst er sansemessig eksponering som stresser. Vi trenger faktisk bakke- og naturkontakt, fysisk. Det er helsefremmende.

Som et forsøk på å finne kompenserende tiltak for manglende mulighet for tilrettelagt uteområde på tomten i Breivika, er det tegnet inn, på tross av at dette ikke eies av UNN, en mulig fremtidig park med sambruk med Universitetet. Dette vil ikke kunne fungere som et uteområde for store deler av pasientgruppen. Tenk dere selv å skulle gå ut med følge av personal på universitetets område. Eller at mangelen på tilrettelagte uteområder medfører å gå i oppløsning utenfor Pingvinhotellet, til allment skue. Dette bidrar ikke til å normalisere eller redusere stigma.

Mangel på tilrettelagte uteområder er etter vårt skjønn langt på vei å tvinge pasienter i en svært sårbar situasjon til en eksponering, som vil føre til å øke stigma. Det er viktig at pasientene selv har mulighet til å kontrollere graden av eksponering. Rolige omgivelser og stressreduserende faktorer har betydning for pasientenes funksjonsnivå. Å vektlegge dette vil være med på å redusere stigma. Vi er av den oppfatning at de som kan uttale seg best om stigma, er brukere, pasienter og pårørende. Ville bruker- og pårørendeorganisasjonene foretrukket virksomhetsalternativ-Åsgård dersom de mente beliggenheten ville bidra til å opprettholde stigma for brukergruppen?

Beliggenhet for fremtidig bygg bør understøtte de faktorer som bidrar til en best mulig psykisk helse- og rusbehandling i spesialisthelsetjenesten, og bedring. Ha det beste for pasientene for øyet. Med pasienten. For pasienten.

Vi håper disse momentene gjenspeiles i den kommende styresaken, og at beslutningstakernes avgjørelse tas nettopp med hensyn til de av oss som berøres direkte.