Gå til sidens hovedinnhold

Fremtidens mat – fra laboratorium eller land og vann?

De fleste diskusjoner om hva fremtiden vil bringe kommer inn på bærekraft. Nesten uansett – det gjelder blant annet petroleum, transport, industri - og ikke minst mat.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Dagens matproduksjon står for mer enn 25 prosent av verdens klimagassutslipp. Det viser tall fra FNs klimapanel (IPCC). Det handler ikke bare om metangass fra kyr, men også transport, nedbrenning av regnskog og ødelagte økosystemer. Noe må gjøres, men hva – og hvor skal maten komme fra i fremtiden? Vi står trolig foran et globalt paradigmeskifte.

Kanskje går landbruket i en mer regenerativ, arbeidsintensiv retning der målet er å forbedre jorda og lagre karbon. Der flere husdyr enn i dag bruker utmarka til beite. Kanskje er det den teknologiske utviklingen som fører matproduksjonen i en mer bærekraftig retning. Interessen for begge retningene er i alle fall stor.

Det finnes noen tydelige teknologiske trender mot en mer bærekraftig matproduksjon.

1) Ingenting skal gå til spille

I dag blir rundt 25 prosent av maten som produseres aldri blir spist. Det er allerede utviklet verktøy og tiltak for å redusere matsvinnet. Appen TooGoodToGo er et godt eksempel. Flere vil komme, eksempelvis kartlegger forskere nå hvilke tilpassede tiltak som skal motivere ulike grupper av forbrukere til å velge også den ukurante maten.

Samtidig jobber matprodusenter med å ta i bruk restråstoff som for eksempel fiskehoder og kyllingskrog. Proteiner og næringsstoffer i restråstoff kan brukes som ingredienser i nye matvarer. Dette arbeidet er godt i gang, men det trengs mer kunnskap - om kjemien i råstoff og prosessene.

2) Mer planter, mindre kjøtt

En av de store mattrendene er økningen av plantebaserte produkter. Denne trenden handler ikke om å spise mer gulrøtter og poteter, men om å utvinne proteiner fra planter og bearbeide disse slik at de ligner kjøtt, melk, ost, iskrem eller egg i farge, tekstur, egenskaper og smak.

Mest kjent er internasjonale selskap som Beyond Meat og Impossible Foods med sine plantebaserte hamburgere og pølser, men også tradisjonelle kjøtt- og matprodusenter som de amerikanske gigantene Tyson Foods og Cargill, og norske Nortura, Tine og Jæder lanserer plantebaserte kjøtterstatninger og blandingsprodukter.

I dag er dette markedet på fem milliarder dollar. I løpet av ti år forventes det å være 140-150 milliarder dollar. Innovasjonstakten er høy. Både investorer og gründere har for lengst entret den plantebaserte arenaen.

En utfordring er at soyaprotein er den mest brukte proteinkilden i kjøtterstatter og mandelmelk den mest populære melkeerstatteren. Soya er koblet til både avskoging og genmodifisering. Mandler krever store mengder vann og dyrkes i monokulturer i tørkerammede California. I nye produkter brukes det derfor gjerne andre proteinkilder basert på andre råvarer som belgfrukter. En annen utfordring med plantebaserte kjøtterstattere er at de ofte inneholder mye salt, mindre vitamin B og er ultraprosesserte.

3) Dyrking av kjøtt og fisk

Laboriatoriedyrket kjøtt og fisk er fortsatt for spesielt interesserte, men tar du turen til restauranten 1880 i Singapore kan du få servert kyllingbryst dyrket i bioreaktorer. I Tel Aviv kan du sette tennene i en kyllingburger som dyrkes fram på restauranten SuperMeats i løpet av to-tre dager.

Mange bedrifter, flest startups, har dyrking av kjøtt og sjømat som satsingsområde. Også investorene er på banen. I utgangspunktet er teknologien relativt enkel. Man utvinner stamceller fra ønsket art og rendyrker muskelcellene, først i liten skala og så i store reaktorer.

Det gjenstår dog flere utfordringer før slikt blir å finne på tallerkenene til folk flest. Det finnes ikke per i dag vekstmedier som er bærekraftige og rimelige. Og kjøtt – enten det kommer kylling, storfe, gris eller fisk består av mer enn muskelceller. Fett og bindevev bidrar til smak og konsistens. I dag er celledyrking svært kostbart, men prisene vil som for alt annet falle når teknologien utvikles og volumene øker.

4) Presisjonsfermentering

Fermentering er en jo kjent metode innen matproduksjon og konservering. Ved å bruke fermenteringsprosessen mer presist, såkalt presisjonsfermentering kan helt bestemte proteiner dyrkes frem fra celler, gjær eller bakterier i store fermentorer. Deretter blir proteinet separert og renset, og kan brukes som tilsetninger i andre matvarer. Presisjonsfermentering er mindre komplisert og rimeligere enn dyrkingen av muskelceller i bioreaktorer.

Presisjonsfermentering brukes blant annet i antibiotika- og insulinproduksjon. Det nye er å bruke teknologien til å produsere mat. Selskap som Solar Foods i Finland har vist at de kan produsere høyverdige proteiner med CO2, vann og elektrisitet som innsatsfaktorer.

5) Moderne genteknologi

I Norge har vi strenge regler for bruk av genmodifiserte organismer og moderne genteknologi. På sikt kan dette komme til å endre seg. Nye teknologier som genredigering (CRISPR), som fikk Nobelprisen i kjemi tidligere i år, kan finne veien inn i matproduksjonen.

I dag arbeider virksomheter i USA med utvikling av planter og frukt som ikke visner, har høyt innhold av næringsstoffer og gode kvalitetsegenskaper. På sikt kan vi få dyr som er endret genetisk, slik at de ikke utvikler sykdommer som for eksempel afrikansk svinepest eller laks som er resistent mot PD, pankreassykdom, og lakselus.

6) Rivende digital utvikling

Lavere kostnader for datainnsamling og -bearbeiding gir helt nye muligheter også i matproduksjonen. Sensorer gjør allerede nytte for seg i mange sammenhenger. De brukes til å måle både råvarekvalitet og komponentene i råvarene, jordkvalitet, gjødsling- og vanningsbehov og beregner når man bør høste. Ansiktsgjenkjenning i kombinasjon med kunstig intelligens gjør det enklere å oppdage tidlig hvis husdyra er syke. Det gir både bedre dyrevelferd og lavere medisinbruk.

Disse seks trendene kan alle gi sitt bidrag til en mer bærekraftig matproduksjon. Hvor store de blir, og hvilke andre som gjør seg gjeldende vil fremtiden vise. En ting er likevel klart – fremtidens matproduksjon vil være mer bærekraftig og vil skje med andre teknologier enn i dag.

Kommentarer til denne saken