Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Civitas Aslak Versto Storsletten kommer med en sluttkommentar i debatten om konkurranseutsetting og privatisering av eldreomsorgen. Det hjelper ikke stort - argumentene er de samme, bare muligens noe mer neddempet sammenlignet med de han innledet med.
Konkurranseutsetting løser ikke alle eldreomsorgens problemer, men det kan bidra til nytenkning, innovasjon og mer transparens
Versto Storsletten gjentar høyresidens tvilsomme argument om at arbeidslivet i Norge er så spesielt at forskning på konkurranseutsetting av velferd i land som Sverige, England og Canada ikke har relevans for oss. Det er med respekt å melde det rene tøv.
Dette er land vi ellers ofte sammenligner oss med - og det er akkurat de samme internasjonale investeringsfondene og storkonsernene som nå kjøper seg opp på eiersiden i den skattefinansierte velferden her hos oss, som lenge har vært tilstede i land det er naturlig å sammenligne oss med. Da sier det seg selv at erfaringene som er høstet i disse landene blir viktige for de veivalgene vi skal gjøre.
Civitas mann hevder at privatisering og konkurranseutsetting av velferd må til for å få innovasjon og nytenking på feltet. Det er en påstand han neppe har dekning for. I mine år som helsepolitiker på Stortinget var jeg opptatt av å få innsikt i gode eksempler på innovasjon innenfor helse- og omsorgsfeltet. Det var rett og slett ikke mulig å se at de private kommersielle driverne innen eldreomsorg var mer innovative enn ideelle og offentlige aktører - snarere tvert imot! Og det overrasket meg, faktisk.
Jeg prøvde blant annet å undersøke hvordan de ulike aktørene tok i bruk velferdsteknologi, og fant at enkeltkommuner i samarbeid med ulike teknologimiljøer, var de som lå lengst framme. Ved et høve fikk jeg anledning til å stille et direkte spørsmål til direktøren for et av de største kommersielle aktørene innen sykehjemsdrift om ikke de, som et rikt konsern, hadde investert i velferdsteknologi til hjelp og støtte for driften i sine sykehjem: Nei, svarte direktøren, i grunnen ikke.
Jeg har ingen illusjoner om at Versto Storsletten skal lytte til meg. Men han kan kanskje låne øret til enkelte av sine egne meningsfeller på høyresiden, som etter hvert har skjønt at de mest sårbare velferdstjenestene ikke har markedets kjennetegn og derfor heller ikke bør utsettes for den type eksperimenter som Aslak Versto Storsletten og Civita anbefaler.