Mikhail Gorbatsjov er død. Vi ser tilbake på en person og en gjerning som gjorde at den kalde krigen tok slutt. Vi ser tilbake på Sovjetunionen som gikk i stykker og på en demokratisering i Russland og i de nye landene som ble dannet.

I dag er situasjonen en helt annen. President Putin ønsker Sovjetunionen tilbake og bruker militærmakt for å oppnå dette. Trenger vi en ny «Gorbatsjov» for å kunne skape fred og demokrati i Russland, og i landene som var en del av Sovjet? Kan en slik person komme i posisjon til å få makt i Russland i dag? Svaret er nei. Og det er trist.

1. oktober 1987 holdt Gorbatsjov sin berømte Murmansk-tale. Her nevner han seks områder av stor betydning for å avslutte den kalde krigen og utvikle globalt samarbeid og fred; han gir uttrykk for behovet for global nedrustning, og spesielt atomnedrustning, han understreker behovet for samarbeid om ressursutnyttelser og oppfordrer til samhandel og felles innsats i miljøspørsmål. Mange peker på denne talen som avgjørende for etableringen av Arktisk råd.

I 1990 fikk Mikhail Gorbatsjov Nobels fredspris for å ha bidratt til slutten på den kalde krigen. Nobeltalen gir grunn til ettertanke. Gorbatsjov beskriver perestrojkaen ikke bare som en demokratisk endring i Russland, men som en endring for å trygge verdensfreden. Hvis denne utviklingen hadde fortsatt, ville det ikke vært krig i Ukraina i dag. Russland ville vært et demokratisk land med innbyggere som hadde reell innflytelse og med fredfull og tillitsvekkende samhandling med andre land.

Mikhail Gorbatsjov har i sitt virke bygget fred og samarbeid rundt demokrati, åpenhet og tillit. Presidentene som har kommet etter ham i Russland, har ikke fulgt den samme linjen. Russland har mistet demokratiet. Verdenssamfunnet har mistet tilliten til russiske ledere. Invasjonen av Krim i 2014 og krigen i Ukraina viser totalt manglende respekt for folkeretten, med tap av titusener av menneskeliv og store materielle verdier. Russland blir isolert og ødelagt av internasjonale sanksjoner. En stor kontrast til det Gorbatsjov argumenterer med; åpenhet og tillit som grunnlag for fredelig og fruktbart samarbeid.

I 2018 feiret UiT Norges arktiske universitet sitt 50-årsjubileum, og i den forbindelse ble våre æresdoktorer kontaktet, blant dem Mikhail Gorbatsjov som ble utnevnt i 1998. I begrunnelsen heter det at han ble utnevnt til æresdoktor «for sin banebrytende innsats for demokratisering og internasjonal avspenning, med særlig vekt på virkningene dette har fått i nordområdene». I et brev til universitetet i forbindelse med jubileet beskriver Gorbatsjov det uheldige i at vesten ser på seg selv som seierherre i den kalde krigen. I brevet skriver han at tilliten i de internasjonale relasjonene har kollapset, og dialogen om de viktigste globale utfordringene har opphørt. Han påpeker at dialog er en forutsetning for en trygg sikkerhetssituasjon og demilitarisering, og han understreker betydningen av et velfungerende arktisk råd for miljø- og forskningssamarbeid.

Sanksjoner og avbrutt samarbeid er virkemidler som har vært brukt mot Russland siden annekteringen av Krim i 2014 og som er blitt forsterket i forbindelse med krigen i Ukraina. Sanksjoner bidrar ikke til dialog. Annekteringen av Krim og krigen i Ukraina er utilgivelige brudd på folkeretten fra Russlands side. Det kan aldri tilgis. Det er allikevel verdt å tenke over om noen kanaler mellom Russland og vesten skal være åpne som inngangsporter til forhandlinger eller som forberedelse til fremtidig samarbeid med vårt naboland i øst.

7000 russiske forskere har laget et opprop mot krigen, det samme har det russiske vitenskapsakademiet. Kan vitenskapsdiplomati spille en rolle for å stoppe krigen i Ukraina? Neppe fra russisk side, ettersom 130 russiske rektorer støtter krigen og trolig ikke vil legge til rette for vitenskapsdiplomati. Samtidig har EU stoppet finansieringen av samarbeidsprosjekter med Russland. Det er allikevel verdt å merke seg at internasjonale vitenskapsorganisasjoner velger å ha åpne dører for samarbeid med russiske kolleger. Og den norske forsknings- og høyere utdanningsministeren åpner for samarbeid mellom fagfolk, selv om han har bedt universitetene i Norge stoppe alt samarbeid med russiske institusjoner.

Vesten kan velge å ha noen åpne kanaler til Russland. Fiskerisamarbeidet opprettholdes, og det er bra for vedlikehold av bærekraftige fiskestammer i Russland og i Norge. Samarbeid innen klima- og miljøforskning, meteorologi og romforskning bør opprettholdes for å sikre data og gjensidig utvikling og innflytelse. Samarbeidet på Svalbard må også opprettholdes.

Både politiske og andre kanaler må brukes for å få slutt på krigen, og for å hjelpe Ukraina. Russland vil imidlertid forbli vårt naboland. Akademiske samarbeidsrelasjoner vil kunne være inngangsporten til fremgang og fornyet tillit når krigen er over.

Gorbatsjov sier i sin Nobeltale:

“The future prospect of truly peaceful global politics lies in the creation through joint efforts of a single international democratic space in which States shall be guided by the priority of human rights and welfare for their own citizens and the promotion of the same rights and similar welfare elsewhere. This is an imperative of the growing integrity of the modern world and of the interdependence of its components”.

Akkurat nå står dialogen for fall. La oss håpe at den kan gjenoppstå på en måte som bidrar til å gjenopprette fred og stabilitet. Det ville vært i Mikhail Gorbatsjovs ånd. Fred over hans minne.


Deler av denne teksten ble opprinnelig publisert i Klassekampen 24.3.22