Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Jeg ber om og håper på fred!
Først og fremst, og fremfor alt, fred i Ukraina.
Og alle andre land, for den saks skyld.
Det er enkelt å fordele skyld - Putin har skylda for krigshandlingene. Alright, hva nå? Hvordan oppnå fred?
Sanksjoner? De har ikke virket før, og rammer oss selv og de svakeste først og hardest. Nå vil vi trolig se til økte energipriser og matvarepriser.
Gi masse våpen til Ukraina så de kan vinne kampen selv? Lite trolig at de vil vinne mot en slik overmakt, og det vil potensielt kunne bli svært, svært blodig, og unødvendig tap av liv uten å endre utfallet.
Involvere NATO med flyforbudsone? Da vet vi hvor det bærer med verdensfreden, en flyforbudsone er i praksis å invitere til 3. verdenskrig.
La Putin oppnå det han hadde til hensikt å gjøre? Det bryter suverenitetsprinsippet til Ukraina, føles ikke rett, og hva ville han helt egenlig?
Så hvordan skal vi oppnå fred? Når vi alle er enige i at Putin har skylda for krigshandlingene - unntatt ham selv?
Skal vi satse på at Putin gir seg? Håpe han lytter til vår fornuft?
Nei, trolig vil Putin oppnå alt eller deler av det han hadde til hensikt med å starte krigen før han gir seg. Og hva er så det? Bryr vi oss egentlig om det, når ingenting rettferdiggjør krigshandlinger? Jeg tror det er avgjørende å forstå interessesfærer og trusselbilder som begrep for stormakter, og innse perspektivene i historikken i området.
Dersom vi ikke gjør de øvelsene ved å sette oss inn i historikk og ideologi, russiske perspektiver og interessesfærer til stormakter, så farer vi helt i blinde. Uten perspektiver til Putins motivasjon vi vil ikke klare å jobbe med realistiske fredsforhandlinger - for vi vil jo ha fred. Men det blir ikke fred uten realisme og akseptable vilkår for alle parter. Det samme sa Bernie Sanders i sin tale i Senatet.
Vi vil alle ha fred - hvordan oppnå det på en realistisk måte?
Akkurat nå virker mange mest opptatt av å få fram hvor ond Putin er, hvor gal han er og utilregnelig, media nører til sinne og aggresjon - og vi kansellerer vanlige russere, også barn i idrett. Retter vi tiltak mot vanlige russere slik at kanskje hans egen befolkning vil få ham fjernet? Forsøker vi å legitimere med potensielt eskalerende tiltak og engasjere oss enda mer aktivt som deltaker i krigen?
Jeg tror derfor det er avgjørende for fredsforhandlinger å ta et overblikk, bruke en porsjon selvinnsikt og innse at vi er ikke så rene og skyldfrie i de krigene vi selv har vært med å starte og de byene vi har bombet med våre fly og menneskene vi har drept:
"Hadde gjort det igjen" sa Stoltenberg om bombing av Libya.
"Vi når ikke fram med fredelige midler" sa Vollebæk til Bondevik da NATO gikk til krig mot Jugoslavia i 99.
"De har farlige masseødeleggelsesvåpen, gå til angrep!" sa vi om Irak, men fant aldri slike våpen.
"Vi skal sette Taliban som terrororganisasjon ut av spill en gang for alle" sa vi og ble med på en 20-årig krig i Afghanistan, men hvem sitter nå med makten der? Taliban.
Krig på humanitært grunnlag?
Vi i Norge har bidratt i krig på humanitært grunnlag med NATO mot en suveren stat, og av den grunn drept mennesker med våre egne bomber og kuler. Dette har Putin påpekt, og han sa i sin tale 23. februar at Russland gjør det samme nå. At invasjonen er både av humanitære årsaker for å stoppe interne krigshandlinger i Ukraina som har kostet 14000 menneskeliv, russere og ukrainere, de siste 8 år, kvinner og barn. FN har kalt mangelen på rent vann en humanitær katastrofe i Ukraina i 8 år. Og i tillegg til dette, argumenterer Putin at invasjonen er for å demilitarisere Ukraina som en del av interessesfæren og sikkerhetspolitikken til Russland, som ser på stadige NATO-utvidelser mot øst som en trussel.
Til sammenligning hadde aldri USA tolerert at nabolandet Mexico initierte en forsvarsallianse med en av USAs fiender og etablerte militærbaser i landet - selv om Mexico er et demokrati som er suveren til å ta egne valg.
Neida, dette retttferdiggjør ikke krigshandlinger, det synes jeg fortsatt ikke. Men det må belyses for å klare å ha realisme i fredsforhandlinger. For fred vil vi ha - det er der fokuset vårt må være og det må være realisme i fredsavtalen.
Kanskje vil det alltid være krig i verden og trolig er det ingen ting som rettferdiggjør Putins krigshandlinger. Men hvilken av de 8 vanlige årsakene til krig kan rettferdiggjøres? Hva synes du selv?
Økonomisk gevinst
Territoriell gevinst
Religion
Nasjonalisme
Hevn
Borgerkrig
Revolusjonerende krig
Forsvarskrig
Krigshandlinger bør alltid fordømmes
Som den lille nasjonen som Norge er, kan og bør vi fordømme alle krigshandlinger. Kanskje klarer vi å oppnå litt moralsk tyngde med fordømmingen vår, dersom vi er konsekvente over tid.
Men det er vi jo ikke.
Og nå har vi bidratt med våpen i en pågående konflikt der våpnene vi ga vil bli brukt mot vårt nabolands soldater - en stormakt. Der deres leder omtales av våre medier som "gal" og "psykopat" som vi ser ikke går av veien med krig for å oppnå sine sikkerhetspolitiske mål.
Hvordan kan vi på en realistisk måte oppnå fred nå - nå som vi alle er enige om at Putin har skylda for krigshandlingene. Og samtidig erkjenne at det er en mengde nyanser som vi enten ikke vet eller velger å ikke vektlegge, som vil ha betydning i fredsforhandlinger?
Jeg vil ha fred - det håper jeg vi alle ønsker. En fredsavtale forutsetter realistiske krav som aksepteres av flere parter. Men i spørsmålet om hvordan oppnå fred, ser den debatten nå ut til å trigge sinne og skape konflikt i vårt eget land.