Fra 20. juni 2022 startet byggingen av bomstasjoner på Tromsøya, foreløpig 15 i tallet som skal dele øya inn i 7 soner med sonesperringer, sonegjerder, nye omkjøringer og lengre kjøredistanser. Fremfor alt lages sosiale sperringer som forringer livet og levemåten for byens innbyggere og våre tilreisende gjester.

Bompenger og bomstasjoner er ikke hovedsaken i dette. Vi har hatt ekstra bilavgifter i Tromsø i masse år som drivstoffavgift. Det nye er sonegjerder og sperringer med andre kjøreveier, og de sosiale endringene som følger av dette. Kommunestyrets flertall har ignorert å vurdere sosiale virkninger og konsekvenser for næringsliv, turisme og foreningslivet i en by hvor sosiale møteplasser er noe av det som gjør Tromsø til en original og spesiell møteplass. Nå blir byens tiltrekning gradvis redusert.

Fraflytting som protest?

Trondheim har i dag prøvedrift av bomsystem med bilbrikke som Autopass og uten soneinndeling og sperringer. Så hvorfor utsetter ikke Tromsø bomsaken til vi kan få samme system og unngå sperringer og soner? Er det fordi vi er dumme? Har noen sett noen begrunnelse? Er det så enkelt å belaste bilbrukerne med ekstra 35 mill kr i unødvendige, overflødige kostnader til bortkastede bomstasjoner?

Bompengene kommer på toppen av høye boligpriser og husleier, nye bensinpriser, høyere kommunale avgifter, høyere strømpriser og prisstigning som overstiger de flestes lønnsvekst. En kommune med konsekvent høy avgiftsvekst blir da en naturlig taper. Nye bompenger på 16.000 – 40.000 pr år blir spikeren i kista og «dråpen» som får begeret til å flyte over for mange.

Mulige tilflyttere dropper Tromsø med de samme årsakene. Ryktet som høykostnadsby får en tilleggsfaktor med sonene som avskaffer byens sosiale liv.

Den overilte byggingen av bomstasjoner skjer uten ryggdekning i form av avtale med staten om veibyggebeløp, tilskudd og prioritering av veiprosjekter. Hodeløs gjerning?

Trafikk og veier er samfunnets blodomløp

Noen av de tilsynelatende målene for bomsystemet på Tromsøya er å redusere biltrafikken og redusere miljøskadelige avgasser. Målene er omstridte, til dels selvmotsigende og stort sett overflødige.

Det viktigste kan være at bilfabrikkene har produsert mer miljøvennlige motorer som reduserer utslippene mye mer enn litt reduksjon i kjørelengden betyr. Det innebærer at forbudet mot bensin/dieselbiler fra 2025 er blitt utsatt.

Det er på tide å innse at forbud og lovpåbud som skal straffe og innskrenke biltrafikken er en straff mot hele samfunnet. Vi bør slutte å tro at enhver bilkjøring er samfunnsskadelig. Vi bør innse at bilkjøring og veier er noe av samfunnets blodomløp som får det hele til å fungere. Stengsler og hindringer i blodomløpet fører til propper, infarkter, åresprekk og død. Nå er Tromsø i ferd med å tette igjen hele systemet.

Kan vi gjøre noe?

  • Vi kan utsette bomsoner og bomstasjoner til vi får et billigere og mer rasjonelt system.
  • Vi kan kreve tilsvarende system som Trondheims prøvedrift.
  • Vi kan droppe og forbedre kunstige hindringer for biltrafikken.
  • Vi kan forbedre trafikkflyten og besørge lavere avgiftsnivå.
  • Vi kan få midlertidig vekselkjøring på Sandnessundbrua inntil ny Kvaløyforbindelse er på plass.

Hvorfor ikke?

  • Tromsø klarte ikke å leve med sin storhetstid og holde på posisjonen med ledertrøya.
  • Nøkkelen til nedgang og stagnasjon er feilbeslutninger som blir tatt i oppgangstider.
  • En ledende by preget av vanstyre, prisgalopper og politisk uvilje kan ikke beholde en lederplass i konkurransen mot veldrevne byer.
  • Bedre styrte byer vil overta lederposisjonene for landsdelen og Nordkalotten.
  • Hvor mange vil fortsette å bo et sted hvor vi pålegges sperringer, omkjøringer og lengre kjøredistanser i vanlige, daglige gjøremål, attpå til med ekstra bombetaling på toppen?
  • Hvem vil godta forverringer i sosialt liv uten utsikt til forbedringer?
  • Livskraft består av evnen til å rette på gale beslutninger.