Gå til sidens hovedinnhold

Fra perrongen i Helnessund

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Bente Aasjord skulle gjerne hoppet på Nord-Norgebanen. Men hun har ikke tid. For det blir for langt fra bygda der hun bor, Helnessund i Steigen, til nærmeste antatte jernbanestasjon i Kobbelv i Sørfold. Hun virker også engstelig for at hurtigbåten i Salten skal slutte å gå om det føres jernbane frem til Tromsø.

Slik innleder statsviteren et innlegg i Klassekampen og Nordlys/Nordnorsk debatt, mot videre bygging av jernbane i nord, hvilket vil si Troms og Finnmark. Og når hun er ferdig med sine nærsynte og rent personlige transport-preferanser, serverer hun påstander om at Nord-Norgebanen mangler entusiasme og engasjement i landsdelen. Det er forståelig, skriver hun, ettersom banen skal stoppe i Tromsø.

-Kan dette prosjektet egentlig kalles en «Nord-Norgebane» spør hun i innlegget som landet i media rett før Arbeiderpartiets landsmøte, noe som neppe var tilfeldig.

I sine forsøk på å demontere ideen om Nord-Norgebanen anvender hun splitt og hersk-teknikker samt gamle og velkjente triks fra små maktmiljøer i Nordland som driver lokalpolitikk på bekostning av nordnorske interesser, som for eksempel å framstille banen som en Tromsø-sak.

Det er i seg selv ikke noe galt i satse på infrastruktur frem til en by politikerne – og særlig Arbeiderpartiet – lover at de skal satse på og videreutvikle som Norges arktiske hovedstad. Det er i nasjonens interesse.

Og dessverre for Aasjord er premisset hennes helt feil. Nord-Norge-banen er alt annet enn en Tromsø-sak. Beveger vi oss fra hennes synsing til fakta, kolliderer synsingen om manglende oppslutning i nord fullstendig med virkeligheten.

Nordlys har hatt flere meningsmålinger om Nord-Norgebanen, hvor et stort flertall av de spurte i hele landsdelen har sagt ja til banen. Den siste for sju måneder siden, i en undersøkelse gjennomført av InFact. I september 2020 var 3 av 4 velgere i Nord-Norge for bygging av banen. 76 prosent sa ja, 15 prosent nei, og 9 prosent svarte vet ikke.

Kvinnene var litt mer positive enn mennene, og oppslutningen om banen var størst blant de yngste velgerne, de mellom 18 og 29 år. Koblet til politiske partier fant man de fleste tilhengerne i Sp med 85,2 prosent. SV lå også høyt med 81,7 prosent, Ap med 76,9. Lavest lå Høyre med 59,8 prosent, men heller ikke det kan sies å være et tegn på manglende entusiasme og engasjement, som Aasjord hevder. Og totalt sett, 3 av 4 velgere i Nord-Norge er snarere tegn på et folkekrav enn likegyldighet. Saken har altså bred folkelig støtte i nord.

Planene om en Nord-Norgebane har versert i årevis. Nå har klima og miljøsaken gjort at banen får ny oppmerksomhet og aktualitet.

Produksjonen av sjømat i nord skal øke kraftig de kommende årene. Estimatene er noe forskjellige, SSB mener vi trenger en dobling innen 2040, Sintef mener den kan femdobles innen 2050. Mye er det uansett.

Sjømatproduksjon kommer til å bli avgjørende for norsk økonomi når olja fases ut. Sjømaten må fraktes ut til markedene. Det må gå raskt, og det er snakk om store mengder.

-Nord-Norgebanen vil ikke endre mengden av vogntog med sjømat på livsfarlige, smale veier, skriver Aasjord.

Men Nord-Norgebanen vil bli en klimavennlig, nasjonal hovedtransport-åre som kan gjøre jobben med å ta unna det enorme volumet det legges opp til. Og nei, den vil neppe noen gang komme til Helnessund eller andre små steder. Vi trenger fremdeles biler den første etappen fram til nærmeste stasjon.

Slik er det overalt, i alle i land, og jernbane kan umulig føres fram til hvert eneste nes. Men det er en grunn til at den over hele verden likevel er en sentral godstransportør. Og det er de virkelig lange transport-etappene som teller, når det gjelder utslipp av klimagasser og støv.

Utfordringene vi får ser vi allerede konturene av, med den voldsomme veksten i vogntog-trafikk på Europaveiene våre. Ulykkene er mange, veislitasjen stor.

Hvordan vil E6, E10 eller E8 i Nord-Norge bli med en femdobling av dagens vogntog-trafikk?

-Tenk hva vi kunne brukt pengene som denne banen vil koste på andre samferdselsprosjekter i nord, skriver Aasjord. Ja tenk på det. Det er det mange som har gjort opp gjennom årene. Vi har blitt forespeilet hva alt mulig annet vi kunne fått for pengene som jernbanen ville kostet. Problemet er at det har blitt med tenkingen. Vi har ikke fått noe i stedet for å gi slipp på jernbane i nord.

Sånn går det ofte når man setter prosjekter opp mot hverandre. Splitt og hersk kommer det ingen ting ut av. Det har nordlendingene solid erfaring med.

Kommentarer til denne saken