Årene før pandemien hadde det nordnorske næringslivet stor vekst og var mer vekstkraftig enn den norske økonomien for øvrig (målt i BNP per innbygger). Reiselivet blomstret, det samme gjorde fiskeri og akvakultur, bygg og anlegg og de andre næringene i regionen. På samme tid opplevde Nord-Norge en over ti år lang positiv befolkningsutvikling. Så har noe skjedd. Hvilke utfordringer kan stoppe utviklingen?

I Troms og Finnmark forlater nå de over 30 år landsdelen i større grad enn tidligere. De tar samtidig med seg barna sine, noe som gjør at vi dobler fraflyttingstallene. Det kommer fram i en fersk rapport fra kbnn.no. Nordland derimot, har større utfordringer med at de mellom 18 – 34 år flytter fra landsdelen, primært for å studere.

Samtidig har vi et enormt behov for arbeidskraft i Nord-Norge, og i resten av Norge, innenfor både privat og offentlig sektor. Hvorfor mangler vi kompetent arbeidskraft? Det er det flere årsaker til:

  • Vi blir stadig færre i landsdelen. Ved utgangen av første kvartal 2022 var vi 481.927 mennesker i Nord-Norge, knappe 9 prosent av Norges befolkning. I 2021 opplevde alle de fylkene i Norge befolkningsvekst, bortsett fra de to nordligstefylkene.
  • Vi blir eldre, og stadig flere av oss blir pensjonister. I 2026 vil det være flere eldre enn barn og unge i Norge!
  • Vi føder færre barn. I landsdelen i dag er det 97.420 barn og unge under 18 år, som tilsvarer 20 prosent av befolkningen i Nord-Norge. Fruktbarhetstallet i Nord-Norge (og Norge og Europa for øvrig) blir stadig lavere.
  • Flere unge, spesielt gutter, faller fra både utdanning og arbeidslivet. Hele seks av ti studenter i dag er kvinner, og kvinner fullfører i større grad utdanningen.
  • Boligmarkedet kan fungere som en begrensende faktor når det kommer til rekruttering. Over halvparten av boligbyggingen i landsdelen de ti siste årene har vært i Tromsø, Bodø og Alta. I ni nordnorske kommuner ble det bygd færre enn ti boliger i samme periode.
  • Vi har i lang tid belaget oss på utenlandsk arbeidskraft, men dette satte koronapandemien en effektiv bråstopp for. I tillegg ser vi en generell levekårs- og lønnsøkning i land vi vanligvis har rekruttert fra som gjør det vanskeligere å rekruttere.

Mye av dette er ikke nytt. En del av det er heller ikke særegent for Nord-Norge. Det er en utvikling vi har kjent til, og som mange av oss har snakket om lenge. Det er kanskje på tide at vi begynner å benytte kunnskapen og innsikten til å tenke og handle nytt?

Løsningen på utfordringene som er ramset opp her er ikke enkle. Men innsikten vi fikk fra perspektivmeldingen Unge stemmer viser at det noen ganger kan være enklere enn vi tror. Så her er noen av rådene vi kan ta med oss fra de unge:

  • Lys ut stillingene! Kun 21 prosent av unge voksne er helt enig at det å jobbe i nord gode karrieremuligheter, og tall fra NAV viser at nesten halvparten av stillingene i privat sektor ikke lyses ut offentlig. Avhengig av målgruppen du forsøker å nå, så kan LinkedIN og Tiktok også fungere som kanal for å vise fram jobbene.
  • Still opp på karrieredager eller samlinger for unge for å snakke om mulighetene i nettopp din bedrift. Husk at det kan lønne seg å være synlig på utdanninger både i nord og utenfor landsdelen, for kompetansen må vi noen ganger hente inn. Det holder ikke å bare snakke om mulighetene, vi må vise dem frem.
  • Bidra til gode møteplasser utenfor jobb! Dette er spesielt viktig for unge, men også for andre som kommer ny til en plass. Eksempler på dette er LINK Vesterålen som nettopp startet opp, eller Bodø2040 som har holdt på lenger. Sørg for å bidra til opplevelser og nettverk for nye arbeidstakere.
  • Snakk positivt om landsdelen, og ikke snakk den ned. Ved å fokusere også på det positive i landsdelen, gjør vi det mer attraktivt å bli værende – og å komme tilbake igjen. Visste du for eksempel at 18 av 50 hydrogenprosjekter i Norge befinner seg i nord, eller at investeringstakten de siste fem årene har vært høyere enn landet for øvrig?
  • Opptre samlet! Det er trist når Nord-Norge fremstår som splittet. Snakk godt om naboen og opptre støttende. Med 8,9 prosent av landets befolkning er vi få. Vi gjør oss selv en bjørnetjeneste ved å opptre i enda mindre fraksjoner.

Ingen kan gjøre alt, men alle kan vi gjøre noe. Da Samfunnsløftet, NHO og LO inviterte arbeidsgivere i nord til å bli med på å vise fram sommerjobbene ble vi nedrent av kommuner, bedrifter og organisasjoner som ville bidra. Nær 1500 sommerjobber ble lagt ut på 1000jobber.no, og kampanjen ga på sitt beste 75.000 unike besøkende – bare på én dag. For oss viser det noe av kraften som ligger i lagarbeid. Det er vårt bidrag til å gå fra ord til handling. Men vi trenger flere handlinger. Mange flere.