Gå til sidens hovedinnhold

Fra galt til verre?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I Troms folkeblad 20. januar er rådmannen intervjuet om at Senja kommune må fjerne 35 stillinger. Det er jo vel og bra, men hvor skal det spares? I sitat fra TF står det å lese: «Det er helse og omsorg det går hardest utover når Senja kommune skal redusere antall årsverk».

Hva er det som gjør at helse og omsorgssektoren blir så hardt rammet?

Man skal ikke stille grupper opp mot hverandre, men hvis man ser på det nye organisasjonskartet til Senja kommune kan man undres over hva som tenkes på «toppen» i kommunen. La oss se på helse og omsorg. Det framgår av intervjuet at det skal kuttes ned til en virksomhetsleder for alle sykehjem i kommunen. Størrelsen på de 6 sykehjemmene i kommunen er varierende. Finnsnes sykehjem har 90 plasser (10 plasser; en bogruppe er ikke i bruk), Rossfjord sykehjem har 27 plasser, Skaland sykehjem 20 plasser, Gryllefjord sykehjem 17 plasser, Sifjord sykehjem 14 plasser og Stongelandseidet sykehjem 27 plasser, totalt 195 plasser (alle tall hentet fra nettsiden til Senja kommune). I tillegg skal den ene virksomhetslederen ha ansvaret for Sentralkjøkkenet og dagtilbud for hjemmeboende dementsyke. Det må man kalle et stort ansvarsområde, det blir en tøff oppgave.

Det burde være mist to virksomhetsledere i kommunen, fordelt for eksempel antall sykehjemsplasser på hvert sykehjem. Ved å ha kun en virksomhetsleder for alle sykehjem i Senja kommune, vil resultatet bli lite kontakt mellom denne og avdelingslederne. Men er det noe vi har lært av Covid-19, så er det at det faktisk går an å ha møter/kommunikasjon via internett, så om virksomhetslederne sitter på Finnsnes og/eller et annet sted i Senja kommune, vil det ikke ha noen stor betydning. I det året som har gått, har det vært flere perioder med hjemmekontor og det har fungert godt over det ganske land.

Så er det neste spørsmål, hvem skal overta virksomhetsleders jobb? Skal det være sånn at avdelingslederne rundt om på sykehjemmene skal ivareta både den jobben som virksomhetsleder har i dag, i tillegg til den jobben de allerede har? Og den jobben avdelingslederne har i dag, er ikke en jobb for pyser; de har ansvar for budsjett, lønnsrapportering, sette sammen turnuser, de tar seg av sykemeldinger og leier inn vikarer (det er stort fravær i denne sektoren som kanskje kan tilskrives stort arbeidspress), de jobber mot NAV, ivaretar trivsel til de ansatte, forholder seg til pasientspørsmål og pårørende og de skal sørge for forsvarlig drift. Dette er bare noen av deres arbeidsoppgaver slik det er i dag, og det er ikke lite.

Hvor mange ansatte det er i helse og omsorgstjenesten har jeg ikke oversikt over, men jeg vet at det ikke går å regne på antall årsverk. Det er svært ofte slik at det er flere personer som deler et årsverk fordi, i helse og omsorg, i motsetning til ellers i samfunnet, er det mange som går i små stillingsprosenter. Det er krevende å sette sammen en turnus, det skal være nok personale og det er døgnbemanning hver eneste dag gjennom hele året. Det vil si at det skal være kvalifisert personale til enhver tid, altså; dag, aften, natt, helg, jul, påske og alle andre helligdager.

Avdelingslederne kan heller ikke få hjelp av sykepleierne i avdelingene for å få avlastning i deres gjøremål, sykepleierne har evig nok å gjøre. Min erfaring (fra blant annet Finnsnes sykehjem) er at en sykepleier i tillegg til å ha ansvar for pasienter i sin egen bogruppe/avdeling, ofte har ansvar for andre bogrupper/avdelinger, opptil alle 80 pasientene på hele Finnsnes sykehjem.

Sykepleierne skal ordne med medisiner, være med på legevisitt, alt skal dokumenteres, de skal ivareta både pasienter og pårørende og i tillegg gjøre de samme oppgavene som annet pleiepersonell gjør daglig.

Pleiepersonalet innehar mange roller/oppgaver, fra personlig pleie, sengetøyskift, ofte klesvask, lage/servere mat, oppvask og mange flere praktiske oppgaver.

Alle som har vært i kontakt med sykehjemmene i kommunen vet at terskelen for å få plass der, til tider er høy, det er ikke ledig plass. Vi vet at befolkningen blir eldre, og med alderdommen har de ofte flere sammensatte sykdommer som krever behandling og ekstra pleie. Dette ansvaret kan til tider være svært krevende og ansvaret er stort. Alt som er skissert over gjelder for alle deler av helse og omsorgstjenesten på en eller annen måte.

Skal man sammenligne med andre instanser i kommunen, må det kanskje være skolesektoren. I organisasjonsplanen framkommer det at det skal være en virksomhetsleder for hver skole. Er det nødvendig med en virksomhetsleder for hver eneste liten skole i kommunen? Kan ikke flere skoler dele på en virksomhetsleder? De må også, i likhet med helse og omsorg, kunne dele virksomhetsleder. Til sammenligning har de ikke døgndrift og ikke drift 24/7 hver eneste dag gjennom hele året. Som tidligere nevnt bør en ikke sette grupper opp mot hverandre, men spørsmålet om hvorfor det er helse og omsorg som skal rammes hardest, er et tankekors.

Kommentarer til denne saken