Med et mye mer komplekst landområde i NATO-paraplyen så kan jo ikke sikkerheten i denne nye og store NATO-regionen bedres på annen måte enn radikalt å endre og bygge ut alt av forsvarsposisjoner og styrker. Og er det nå så sikkert at USA har de ressurser som kreves til et utvidet forsvar i Skandinavia – i en tid der de globale utfordringene bl.a. i Asia er større enn noen gang?

Det er et usikkert spill om også fremtiden til Nord-Norge som nå er oppstått. Etter Ukraina-krigen er alle ledende internasjonale eksperter enige om at den tid der man som i Norge kunne snakke om «avskrekking og beroligelse» som ledende budskap til Russland definitivt er over. Nå er det tale om avskrekking via et troverdig forsvar og et fremskutt forsvar (foreslått av de baltiske statene) som også skal brukes til offensive oppgaver direkte inn i et angripende Russland.

Det nye NATO betyr at alle kort legges på nytt. Den såkalte nordiske balanse med lavspenning i nord, mindre militarisering og færre kriser vil ikke lenger ha gyldighet. Heller ikke begrepet «finlandisering» - dvs. en finsk utenriks- og sikkerhetspolitikk som hele tiden må ta hensyn til hva Kreml mener. Det kan også bli et åpent spørsmål om den gamle norske forsvarsdoktrinen om intet alliert nærvær og store stående styrker i Finnmark har livets rett.

Det er Finland som utgjør den største utfordringen for det nye NATO-forsvaret av den skandinaviske halvøy. Ikke Murmansk, som i egenskap av base for de russiske atomubåter er en angrepsstyrke for andre mål enn Nord-Norge. Finland får for det første en 1300 km lang grense, men landets topografi gjør det svært sårbart for invasjonsstyrker fra Russland. Det gjelder særlig i finsk Lappland og Midt-Finland med kort avstand til Russland og et lende som russiske angripere lett kan forsere.

Det finske forsvar har derfor allerede tatt i bruk artillerisystemer som Long Range Strike Systems (LRS) – dvs. Multiple Land Rocket Systems (MLRS) med rekkevidde til å slå ut mål inne i Russland. Det er akkurat dette systemet Ukraina nå får, men med begrenset rekkevidde for ikke å kunne ramme Russland. Den begrensningen gjelder ikke Finland som i 2021 fikk adgang til Extended Range (ER)-ammunisjon fra USA! Det finske LRS-artilleriet kan faktisk slå til på Kola-halvøya i dag.

Dette forsterkes enda mer anskaffelsen av 64 stk F-35 A Joint Strike Fighter-fly som skal fases inn i det finske luftforsvar fra 2025 til 2030. F-35 skal væpnes med JASSM (Joint Air-to-Surface Standoff Missile) – Extended Range. Finske F-35 kan da fra finsk luftrom fyre av JASSM-ER mot alle mål på Kola, St. Petersburg og kan også ramme Moskva!

Både Sverige og Finland vil styrke NATO-forsvaret betydelig gjennom sin teknologiske standard, økonomi og forsvarets standard i våre to naboland.

Den største utfordringen ligger i det enorme behovet for assistanse fra Vesten, fordi de to landene kan ikke klare seg alene mot Russland. Hvorfra skal denne assistansen komme og hvordan skal den komme frem i tide? Igjen er Finland verst utsatt. Svaret ligger i forhånds-lagring av våpen og utstyr på strategiske steder og en logistikk som kan understøtte de nye NATO-landenes behov.

NATOs militære eksperter har pekt på at pr. i dag er det kun det allierte forhåndslagret i Trondheim som det er realistisk å satse på for Skandinavia. NATO har i Europa fem-seks forhåndslagre, og det nærmeste for Norden ligger i Tyskland. Gjennom forsøk på transport nordover og bruk av Øresundbroen mellom Danmark og Sverige er det klart at dette ikke er løsningen.

Det er kun landtransport fra Trondheim. Til Sverige går det greit, dersom jernbanen forbedres (Meråkerbanen), men til Finland må tungt materiell fraktes med skip til nordnorske havner og sendes derfra til Finland.

Derfor er forslaget om forhåndslagring på en strategisk viktig havn i Nordre Nordland og Troms viktig, sammen med en jernbane fra denne havnen til Nord-Finland. I praksis bygging av jernbane fra Skibotn til Kolari i Nord-Finland – men også Tromsbanen fra Tromsø til Narvik, fordi det er vitalt å binde forsvarsstyrkene i Indre Troms sammen med resten av Nordkalotten.

I debatten som kommer vil også Alta og Vest-Finnmark komme inn for fullt, fordi vi kan ikke vente på at Putins Russland blir sittende stille overfor Nye NATO. Russland er nødt til å tenke mer enn før på Nord-Norge som et oppgradert mål for sin «innflytelsessone». Et mer utsatt Murmansk betyr at i en krig vil en invasjon av Finnmark og Troms stå høyt på operasjons-listen, både for å skaffe seg dybde og dertil erobre gode baser for angrep vestover.

Dette kan Nye NATO kun forebygge med sterkere forsvar i Finnmark. Derfor vil en jernbane til Alta fra Skibotn være fundamentalt viktig for forsvaret av spesielt Vest-Finnmark.

Nye NATO fører til mange gevinster – men også en kostnad. Vi i Nord-Norge må forsone oss med at vi er inne i en tid med økende fare for militære konflikter. Vi kan ikke frede oss selv med illusjonene om at krigen i Ukraina ikke angår oss direkte.

Forholdet til Russland har forandret seg gjennom de siste 20 år, men aldri så raskt og dramatisk som etter 24. februar med Russlands angrep på Ukraina. Vi er inne i en periode på 10-15 år der demokratiene aktivt må forsvare seg mot klodens verste og største diktatur som uten hensyn og med en brutalitet uten like har vist sine intensjoner.

Eller som Finlands president Sauli Niinstö sa det da han under NATO-møtet i Madrid ble spurt om hva han mente om Russlands ansvar for det som skjer: «Putin – du utløste det hele. Se deg i speilet!».