"Alle" er enige om at det haster med effektive klimatiltak men framdriften er lite effektiv. Regjeringen velger å bevilge enorme beløp til CO2-fangst i forhold til sementproduksjonen(i Breivik, Grenland) og avfallsforbrenning (på Klemetsrud, Oslo) med svært beskjeden klimaeffekt i forhold til ressursinnsatsen og med meget stor usikkerhet om effekten og sluttkostnadene. Samtidig binder fotosyntesen og skog mer enn 50% av utslippene gratis. Dette kan økes betraktelig. For alle med litt kunnskap om skog og fototosyntese er det overraskende at man velger bort naturen sitt meget effektive og gratis tiltak gjennom fotosyntesen og karbonbinding i skog. Dessverre er det liten interesse og kunnskap blant regionale og lokale politikere for disse rimelige og effektive klimatiltakene.

I februar i år la universitet i Zurich i Sveits fram en rapport som konkluderer med at satsing på skogplanting er det eneste tiltaket som kan medvirke til å begrense de globale utslippene til maks 1,5%. Miljødirektoratet har i løpet av året presentert en oversikt over kommunale utslipp av klimagasser og naturlig karbonbinding i skog og myr. Man kan nå gå inn på disse oversiktene og få ut gode oversikter for kommmunenes klimastatus. I Troms kommer byene Tromsø og Harstad klart negativt ut pga. trafikk og forbrenning samt Senja pga store utslipp fra Finnfjord smelteverk. Men de fleste andre kommunene i Troms er klimanøytrale pga. karbonbinding i skog. Målselv har f.eks stort overskudd i klimaregnskapet.

De naturlige vekstprosessene gir økt vekst og karbonbinding når skogen er ung, og redusert binding nå skogen er i ferd med å dø. Derfor fikk vi i Troms meget store naturlige utslipp omkring tusenårskiftet pga. "olderdøden", dvs at olderskogen døde og råtnet bort.(som CO2 til atmosfæren) De viktigste tiltakene knytta til skog er foruten planting av skog, bruk av massivtrehus i husbygging og bruk av biokull i smelteverkene (se Klimakur I) (f.eks Elkem og Finnfjord). Studentsamskipnaden har ført opp et hybelbygg i Storskogen i Tromsø hvori er bundet store mengder karbon. På Landsbasis etableres nå flere massivtrefabrikker. Landbruk Nord har i gang et prosjekt "Fausk" som går på utnytting av de enorme mengdene bjørk som råtner på rot i Troms og forsvinner opp i atmosfæren som CO2. 80% av bjørkeskogen er i ferd med å råtne på rot og avgi enorme mengder CO2 til atmosfæren.

Lav aktivitet i og ressursutnytting av skogen i Troms har sin hovedårsak i liten andel barskog, særlig gran. Arealene med furu utgjør grovt 7 % av det produktive arealet og arealene med gran inntil 10%. Både furu- og granskogen har en meget skeiv aldersfordeling med svært mye av furua frøforynget like etter krigen 1947 og med mye gran fra plantinger på 60-tallet. Både gran og furu vil nå sitt optimale balansekvantum omkring 2050 med opp i mot 500' m3. Da må sagbrukskapasiteten i Troms være utbygd!