I Glasgow er byen delt i to. Enten er du katolikk og Celtic-supporter, eller så er du protestant og Rangers-supporter. Religion og fotball, som for mange også er en religion, går hånd i hånd i den skotske storbyen.

I hele fotballuniverset finner du tilsvarende rivalisering, noen mer tilspissede enn andre. Du finner hatoppgjør i Buenos Aires, Istanbul, Roma, London, Liverpool, Milano - og på tvers av byer i samme land. Barcelona mot Real Madrid og Manchester United mot Liverpool er blant de mest kjente.

Også i Norge har vi velkjente rivaloppgjør: Rosenborg mot Molde, Lillestrøm mot Vålerenga, Brann mot Viking - og ikke minst TIL mot Bodø/Glimt. Det er ingenting som er verre (i fotballsammenheng) enn å tape mot fienden. Følgelig er det ingenting som er bedre enn å slå erkerivalen.

Det finnes noen uskrevne bud for fotballsupportere. Dette er spilleregler som kanskje ikke gir så mye mening hvis man forsøker å overføre dem til andre områder i samfunnet. Men fotballen er avhengig av at disse budene, som for noen kanskje kan virke rigide, blir fulgt. Uten en kompromissløs holdning til budene, mister fotballen mye av sin magi.

Innenfor fotballreligionen er det ikke ti bud, men to. Budene er tilsynelatende enkle: 1) Du kan ikke bytte favorittlag. 2) Du kan ikke heie på erkerivalen.

Og der kunne vi egentlig satt punktum. Men siden vi stadig ser at budene utfordres og utvannes, kan det være greit med en utdypning.

Første bud bør være det enkleste: Du heier på laget ditt, i medgang og motgang. Engasjementet for laget ditt kan selvfølgelig bli svakere av ulike grunner, men - og dette er viktig - du kan aldri bytte lag. Har du først valgt deg et lag, er du dømt til å holde med dette til døden skiller dere ad.

Det vanlige er å heie på laget fra din egen by eller region. Er du fra Tromsø, Senja, Balsfjord eller Nordreisa, er TIL det naturlige valget - i tillegg til ditt lokale lag, som spiller på stedet der du bor.

Hvis du flytter fra regionen, så holder du fortsatt med laget ditt. La oss si at du flytter fra Tromsø til Stavanger. Da fortsetter du å heie på TIL. Du kan selvfølgelig ha Viking som et lag du sympatiserer med, men når TIL og Viking møtes, er det ingen tvil om at du er TIL-supporter.

Mange har også et engelsk favorittlag. Her er det sjelden røtter og geografi som avgjør valg av favorittlag, men gjerne andre, mer tilfeldige faktorer. Prinsippet er uansett det samme. Du bytter ikke lag.

Forholdsvis mange har prøvd seg på å bytte lag. Det blir aldri et vakkert skue. Hvis du mot formodning skulle være fristet til å gjøre en slik helomvending, må du regne med et liv der du ikke blir tatt på alvor, om ikke som menneske, så i alle fall som fotballsupporter. Bare spør Sigurd Rushfeldt, som byttet fra Liverpool til Chelsea. Det var langt mindre oppstandelse da han som spiller forlot Tromsø til fordel for Rosenborg enn da det ble kjent at han hadde byttet favorittlag i England.

Andre bud henger tett sammen med første. Og det er, om mulig, enda mer absolutt: Du heier aldri på erkerivalen din. Ikke under noen omstendighet. Hele ideen med å ha en erkerival, er at man skal ønske denne dit pepper’n gror. Det vil si: Du ønsker helst at rivalen skal være i samme divisjon som ditt eget lag, slik at man så ofte som mulig får muligheten til å beseire og fornedre fienden.

Men det er det lengste man kan strekke seg, og det handler ikke om raushet. Snarere om det motsatte.

Og nei, du heier ikke på erkerivalen når denne spiller i Europa. Prinsippet er det samme, enten erkerivalen møter innenlandsk eller utenlandsk motstand.

Denne problemstillingen har dessverre blitt aktualisert i det siste, ettersom et lag med gule drakter og en stor tannbørste på tribunen, har slumpet til med noen seire i den såkalte konferanseligaen (Conference League), den tredje og desidert minst prestisjetunge Europa-cupen.

Enkelte, som normalt kaller seg TIL-supportere, har da funnet det logisk å heie på dette gule laget.

Det går ikke. Det ene utelukker det andre. Det er bigami, av verste sort.

Enkelte forsøk og ideer fra folk i næringslivet om fullstendig misforstått forbrødring mellom de to nordnorske rivalene, som ble satt på spissen da det var tale om felles lagbilde med Glimt og TIL, har heldigvis blitt avlivet. Forbrødringen mellom lagene og supporterne er tuftet på fiendeskapet, som er selve nerven i det å være fotballsupporter.

Når TIL møter Glimt i Bodø på 16. mai, norsk fotballs festdag, er det dobbel glede ved seier, dobbel skuffelse ved tap og ingenting midt i mellom.