Det gjør vondt å se og høre landets fremste tillitsvalgte snakke om energi og energipolitikk. I dag er kunnskaper lett tilgjengelig, og jeg og mange med meg lærer stadig mer om energi, energisystemer og energipolitikk. Vi skjønner også at politikerne forstår for lite, alt de sier og gjør handler om å oppfylle selvpålagte mål med symbolpolitikk. De fortsetter med mer av det som skaper problemene, f eks. de høye strømprisene i Sør-Norge.

Denne uka ble det faktisk enda verre. Vi er mange som blir fysisk uvel, dette tar mye livsglede i hverdagen. Dette er galskap og må stoppes!

Onsdag 9. februar presenterte regjeringa sin “Havvindsatsing”. Mens statsminister, næringsminister, finansminister og energiminister serverte oss flosklene om mer kraft, fornybar kraft, kraft til industrien, så og så mange husholdninger, så og så fantastisk og fabelaktig og kraftfullt, skjønner de fleste av oss at de vil forurense havene med ikke-resirkulerbare, ikke-fornybare og ikke-bærekraftige vindturbiner, for å frakte mer kraft til Europa gjennom utenlandskabler de ellers ikke ville fått bygget.

Slik pratet de i Dagsnytt 18 og seinere i Dagsrevyen samme dag. Høyre og SV kritiserte planene - for at de ikke var offensive og storstilte nok!

Så også i Debatten i går 10. februar, der stemninga ble mer og mer euforisk. Astrup framstod fiksert. Vedum surret skikkelig. Solvik-Olsen var ryddig, men hadde mest fokus på hva de andre gjorde galt. Støre stod på repeat, repeat. Hansson kasta inn ordet natur helt på tampen, men vil likevel ha havvind. Det eneste vi visstnok ikke har nok av, er tid. Dette ble understreket av et heseblesende tempo blant debattantene, alle med hver sine haltende løsninger som stort sett gjennomsyres av liten troverdighet.

FrP har tross sin bedrøvelige historie når det gjelder energipolitikken, i det minste innsett at elektrifisering av offshore-industrien ikke er annet enn symbolpolitikk. Der stiller de sammen med Rødt, som ikke deltok i går.

“Vi må bygge mer vindkraft både på havet og på land, jeg tør si det”, sa Støre og presenterte havvind som tiltak for sysselsetting i leverandørindustrien. Ingen var opptatt av kunnskaper eller å være føre-var.

Ingen nevnte fiskerinæringa, primærnæringene, selvforsyning og eksport av sunn mat, det virkelig store potensialet for “grønn verdiskaping”. Og hvorfor skal vi elektrifisere ei næring som de tilsynelatende skal legge ned? Hva med gass som EU nå definerer som grønn energi?

Ingen kunne svare på spørsmålet om strømprisene - det Debatten skulle handle om. Regjeringa har fortsatt ikke tenkt å ta kontroll på vannkrafta. De vil forsere eksporten via utbygging av eksportnettet med 420 kV linjene. De vil bygge vindkraft til havs og elektrifisere sokkelen. Norges befolkning skal betale gildet. Dette er kun lønnsomt med milliardsubsidier og med en kWh pris rundt 1,50 til husholdninger, gårdsbruk og små og store bedrifter.

De skandaløse strømprisene i Sør-Norge vil fortsette. Om ingen parti setter ned foten for Statnett og nettprosjektene deres, får vi her nord de samme prisene før vi vet ordet av det. Når linjene er bygd er det for seint!

Vindkraft kan aldri dekke energibehovet hverken i Europa. Jo mer vindkraft som bygges, jo mer balansekraft må også bygges. Vi har to store miljøutfordringer, og politikerne går for å forverre begge. Øke utslippene, øke tapet av naturarealer og naturmangfoldet. I tillegg kaster de oss inn en økonomisk krise og en sosial fordelingskrise. Dette er regjeringens «offensive» satsing på Havvind.

Det viktigste er tydeligvis å oppfylle Paris-avtalens mål om 55% reduksjon av Norges klimagassutslipp innen 2030. 55% av et utslipp som utgjør 0.12% av verdens totale utslipp! Til en pris av 50 milliarder bare for elektrifisering offshore. I og med at dette kun har betydning for et selvpålagt klimamål, uten annen betydning enn at politikerne kanskje kan oppnå internasjonal kreditt for et meningsløst klimatiltak, forteller dette at politikere har altfor lett tilgang til store penger.

Når vi ser hvor politikerne har brakt oss, og hvordan de ser for seg framtida, er det lite som tyder på at de skjønner det de driver med. De bryr seg ikke om at befolkninga er fortvilet, enten det er bygdefolket på Haramsøya eller debattanter i kronikker og på sosiale medier. De lever i sin egen forestillingsverden om at det bare er å forbruke penger og ressurser som er utømmelige.

Med politikere med så dårlige kunnskaper og så lite respekt for natur og folk flest, ser det dystert ut for dette landet! Det er vanskelig å finne ord.