Gå til sidens hovedinnhold

Fortellinga om den stakkarslige nordlendingen

Apropos Dette er et leserbrev, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Bare en liten kommentar til debatten om nordlendingen, slik han beskrives og fremstilles av Trygve Hoff i Nordnorsk julesalme.

Jeg er enig med dem som mener at teksten er tilbakeskuende, men etter min mening, bidrar den allikevel til å opprettholde bildet av nordlendingene som både fattige, stakkarslige og en smule dum. Dette er jo den store fortellinga om folket nordfra, slik den har blitt framstilt av folk, særlig sørfra, i århundrer.

Slik Hoff beskriver nordlendingene, og landet her nord, er ikke et enkeltstående tilfelle. Snarere tvert imot inngår denne beskrivelsen i et svært så kjent, om ikke kjært, mønster.

Vi har lest det i avisene, vi har hørt i radioen, fra Stortingets talerstol osv. Mange av disse stereotypene om nordlendingen lever dessverre fortsatt i beste velgående, og til tider kan det nesten se ut som at vi selv har begynt å tro på dem. Stadig vekk har vi opp gjennom årene blitt fremstilt som et uutviklet og tilbakestående folk, vi utgjør halve utgiftssida av statsbudsjettet, vi lever på trygd og statlige overføringer, og vi er noen latsabber som tilhører et flåkjæfta og ubehøvla folkeslag. Vi overlever stort sett på sild og poteter, halve livet vase vi rundt i «kollmørtna», vi har null kulturell kompetanse, og vi er høyst umoralske i all vår fremferd. Vi lever under umenneskelige klimatiske forhold, vi utfører vår elskov enten ute i snøen eller i en robåt full av fisk, vi lukter vondt, vi går kledd i vadmel og oljehyre, og på hauet går vi alle med den berømmelige skinnhua. Avstandene er uoverkommelige, for her i nord er ikke en meter en, men fem, og alle bor vi en merksnodig bygd som heter Raillkattlia. Ja, det er som popgruppa Unit Five så treffende sier det i sangen «Æ e norlænning æ»: Vi e fostra opp på tørrfisk, vi handle med tre-penga, vi e syndig og kan spøtt.

Men aller verst er samene. De er late, løgnaktige, og drikkfeldige, ja, enkelte beskrev samene på 1800-tallet som ville dyr, og ikke som mennesker. Og denne fortellinga er det ikke bare folk sørfra som har fortalt oss. Neida, her har vi norske nordmenn i Nord-Norge selv vært en flittig bidragsyter.

Kommentarer til denne saken