Ordfører Bengt-Magne Luneng, (Sp), Målselv, har dessverre gode poenger i sitt oppgjør med at forsvarsledelsen i et anfall av bevisstløshet i juni - i et Europa i krig - avskaffet noe så vitalt som våre NH90 maritime helikoptere – uten tanke på konsekvensene.

Det som nå sist har skjedd er nesten enda mindre til å tro. Forsvarsminister Bjørn Arild Gram sender ut forsvarssjef Eirik Kristoffersen, uten anbudsrunde og med fri bruk av statens kredittkort, for å finne helikoptre som kan brukes maritimt, i kystvakten og sjøforsvarets fregatter! Lurer på hva riksrevisjonen mener om en slik forvaltningspraksis?

Og nå vet alle potensielle land som kan leie ut helikopter at et Norge i forsvarskrise er på desperat helikopterjakt. Hvordan tror forsvarsministeren at potensielle utleiere vil møte forsvarssjefen på helikopterleting? Ganske riktig: Priser og betingelser som øker med rakettfart!

Det skjer samtidig som det står flere NH-90 i full operativ tilstand på Bardufoss, men de har ikke forsvaret lov å bruke fordi kontrakten er sagt opp. Vi har alt vi trenger av topp motivert og kompetent personell, og en flystasjon som Bardufoss parat til å bruke maskinene i morgen.

Kan ikke forsvarsministeren i det minste snakke med NH-90-fabrikken (som eies av Airbus, Fokker i Nederland og gamle AgustaWestland, Italia) og så leie inn de fem maskinene, evt. utsette oppsigelsen av kontrakten? Det er jo NATO-allierte vi har å gjøre med.

Og så kan forsvarssjefen bruke tiden til noe bedre enn å reise på lykke og fromme rundt i Europa og i USA for å finne passende helikoptere. Sikkerhetssituasjonen i våre maritime områder, og lekkasjene på Nordstream-ledningene i Østersjøen bare understreker hvor viktig det er å få på plass økt forsvarsevne.

Det var jo pinlig å se at i Nordsjøen hadde Norge knapt noe mer enn kystvakten og et par jagerfly å stille opp med for kontroll av 9000 km rørledninger. Heldigvis forbarmet britene seg over oss og kom til hjelp med en fregatt med antiubåtutstyr som kunne bistå med kontrollene.

Reaksjonene på fagmilitært hold er mange og kritiske. Som hovedtillitsvalgte i Hæren for Norsk Offisers- og Spesialistforbund, Pål Nygaard, sa det i intervju med VG: "Termineringen av NH-90 kom på verst tenkelig tidspunkt. Vi hadde faktisk et helikopter som begynte å fungere både hos Kystvakten og i Marinen. Ta dem ut av møllposen og begynne å bruke dem igjen, sier han.

Frp prøvde på dette i Stortinget, men ble alene sammen med Rødt om en slik løsning. Alle de andre mente som forsvarsministeren at gjort er gjort og at det var mer vettugt å sende forsvarssjefen ut på helikoptermarkedet med statens kredittkort i baklomma, bare han kunne komme hjem med noen brukbare helikoptere.

Vi må se helikopterskandalen i sammenheng med forsvarsbudsjettet, og illusjonen som forsøkes skapt om at nå satses det på forsvaret som aldri før. Det er korrekt at det blir mer på infrastruktur, som boliger og støtte til landforsvarsstyrkene i Finnmark sammen med flere ansatte. Luftvern er selvsagt også på høy tid kommer langt frem.

Men Norge ligger like fullt kun på 1,5 prosent av de magiske 2,0 prosent av BNP som vi har forpliktet oss til overfor NATO. Sagt på en annen måte: Hvis Norge ikke kan innfri sine 2,0 prosent av BNP til forsvaret, så står ikke NATO-landene akkurat i kø for å komme oss til unnsetning om nødvendig.

NATO-allierte kjøper ikke Norges forklaring at BNP er vokst skyhøyt på grunn av olje- og gassprisene og at beløpene derfor blir «misvisende» om Norges forsvarsvilje. Søkkrike nordmenn er ikke akkurat de mest populære i Europa nå.

Vi ligger dessverre på etterskudd, men når sant skal sies så skal vi ikke alene laste en så stødig person som dagens forsvarsminister Bjørn Arild Gram for dette. Dette er en trist historie med røtter tilbake til 2012 da AP med støtte av særlig Høyre startet raseringen av spesielt forsvaret i Nord-Norge.

Hvor ille det står til med forsvaret, fremgår ikke minst av forrige forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssens tunge langtidsplan for forsvaret, avlevert i 2019 for perioden 2021-2024, altså den plan som er gyldig i dag.

Han la frem sin plan med fire alternativer, fra det nivå som «kreves for å møte sikkerhets-situasjonen» ned til nivået «tilpasset nasjonal evne». Det var en tabbe, fordi politikerne med Høyre-regjeringen i spissen grep selvsagt den billigste løsningen.

Bruun-Hanssens analyse av sikkerhetssituasjonen i 2019 fastslo at Norge hadde behov for 24 maritime helikoptere og 34 taktiske helikoptere for Hæren. Baser: Banak, Bardufoss, Evenes, Andøya og delvis Bodø her nord!. Han forutsatte at Norge skulle ha åtte fregatter (fire i dag) og 17 kystvaktfartøyer.

Sikkerhetssituasjonen pr 2022 er ikke akkurat bedre enn i 2019, og Bruun-Hanssen hadde beregnet et forsvarsbudsjett som skulle økes frem mot 2025 til rundt 100 milliarder kroner. Nå er det ikke gjort i en håndvending å finne hverken nye helikoptere eller bygge opp forsvarsevnen. Det er meget tidkrevende og komplisert, ikke minst med å finne kompetente mennesker som forsvaret er avhengig av.

I dagens alvorlige situasjon bør forsvarsminister Bjørn Arild Gram straks få tatt i bruk NH90-maskinene på Bardufoss, samtidig som han må sikre at toktplanene for allierte fregatter omfatter nordnorske farvann, med bruk av passende nordnorske havner som provisoriske baser.

Norges og Europas viktige naturgass-produksjon på Melkøya ved Hammerfest kan ikke forsvares av en håndfull HV-soldater med enkle geværer.