Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Skal vi le eller gråte? Nå innser Forsvarets toppledelse, spesielt i Luftforsvaret, sammen med forsvarsministeren det som svært mange av oss forsvarsvenner i utallige artikler har påvist i lang tid: Valget av Ørlandet som eneste base for Luftforsvaret var feil og nå må skaden repareres ved at F-35 flåten spres til flyplasser i Nord-Norge. Samtidig vil man ikke unngå å se på valget av Evenes som eneste base for P-8 Poseidon MPA-fly. Det er samme problem her.
Kanskje har luftforsvarets toppsjef generalmajor Rolf Folland også sett det paradoksale at han nå skal flyttes til Norsk luftoperasjonssenter på Reitan ved Bodø og samkjøres med Forsvarets Operative Hovedkvarter på samme adresse.
Det paradoksale er at ledelsen av Norges forsvar og samarbeidet med NATO er lokalisert på et sted uten forsvar, bortsett fra HV og noen enkle nærforsvarsstyrker. Her er hverken fly eller luftvern. Russerne kan jo bare gå rett inn i Bodø, nøytralisere hele kommando-apparatet, og vips så klapper Norges og NATOs forsvar i nord sammen. Det må være den eneste forsvarskommando i NATO uten forsvar av seg selv!
Det er den beste illustrasjon på at landsdelen er ille ute å kjøre forsvarsmessig. Sjefen for luftforsvaret sier i alle fall følgende: - Det er to viktige måter å forsvare landet, hvis Norge skulle bli angrepet. Den ene er å beskytte mot luftangrep med luftvernet, som i dag er utilstrekkelig mot flere typer missiler. Den andre er å flytte på og spre det fienden måtte være interessert i å ødelegge.
Arbeidet med sprednings-konseptet er det viktigste, og nå skal Luftforsvaret ut på leting etter passende flyplasser. Dette skal samordnes med NATO og særlig med våre naboland Sverige og Finland som begge aldri har vært i tvil om at de viktigste baser særlig for deres respektive luftforsvar har vært Kallax ved Luleå og så Rovaniemi i Finland.
Det norske utspillet må også sees på bakgrunn av at det i NATO nå foregår en radikal nyorientering om forsvaret av Nord-områdene. Det skal selvsagt styrkes – men et av de viktigste spørsmål er hvor skal de viktigste basene ligge? For flystyrker fra NATO som skal unnsette de nordiske lands nordlige områder er det pr. i dag kun Kallax og Rovaniemi som kan fungere som mottaksbaser. Ingen i Nord-Norge!
Det er takket være en villet politikk fra skiftende regjeringer og Stortinget at landsdelen er fratatt det som er så opplagt, en basestruktur som gjør det mulig for NATO – og særlig USA – å kunne bruke landsdelens flyplasser som faste baser i dag.
Det er også klart at både sjefen for luftforsvaret (han er egentlig helikopterpilot og ikke jagerflypilot) og forsvarsministeren ikke binder seg opp til en klar handlingsplan hverken i omfang eller tid. Det er kun i forslags form at spredning av jagerfly og anskaffelse av luftvern tas opp nå. De omtaler heller ikke kostnadene, klokelig nok når vi tenker på hva ned-leggelsen av forsvaret av Nord-Norge har kostet – og den store usikkerhet dette har ført til.
Og vel og merke: Luftforsvarets sjef ser for seg en slags reserveflyplasser der F-35 flåten kan skjule seg for russernes missiler. I Finland og Sverige brukes deler av hovedveinettet til dette formål.
Hvilke flyplasser? Gode gamle F-16 kunne bruke deler av kortbanenettet (vi har 20 kortbaner i landsdelen) – men F-35 forutsetter nok de store nasjonale flyplassene i nord: Bodø, Tromsø, Bardufoss, Andøya, Alta, Banak og Høybuktmoen ved Kirkenes.
Det store spørsmål blir hvordan en slik utplassering skal finne sted og hvilke forberedende tiltak dette krever i form av utstyr og personell, drivstoff og ammunisjon. Luftforsvaret og forsvarsdepartementets politiske ledelse må være mye klarere. For oss er det innlysende at spesielt Andøya og Bardufoss flystasjoner må oppgraderes til hovedbaser.
Og det må skje raskt. Vi kan ikke vente til mange år inn i fremtiden. Vi er midt inne i en europeisk storkrig med stor fare for at den kan smitte over til Nordområdene. Årene frem mot 2025 er de mest kritiske, fordi frem til dette årstallet har vi ikke en operativ flystyrke tilgjengelig med piloter fullt ut kvalifisert til å bruke F-35 som det luftmilitære system det er konstruert for å være. Vi har kun 37 F-35 i dag – og av disse er 10 stk plassert i USA for opplæring av piloter og teknikere. Så komplisert er dette flyet.
For å kunne beskytte Nord-Norge frem mot nettopp 2025 har norske myndigheter ikke noe annet valg enn å gjøre som de baltiske stater, be NATO og USA om utplassering av flystyrker til vern av nasjonalt territorium. Det må gjelde både jagerfly og P-8 patruljefly.
Men da må vi peke på de to eneste baser i nord som kan tjene dette formålet: Bardufoss og Andøya. På Bardufoss vil vi kunne se amerikanske, svenske og finske jagerfly – slik som under den siste store øvelsen i vinter. På Andøya allierte P-8 – fordi den norske flåten er under oppbygging med mannskaper i begynnerfasen på Evenes på en særs viktig jobb.
Og bak alt dette – det største av alle akutte problemer i dag: Hva blir det til med helikopterløsningen for maritime formål? I praksis i dag kun for kystvakten, fordi de fire gjenværende norske fregatter ikke er tilgjengelig for Nord- Norge. Den ene er øremerket oppgaver i Østersjøen, de andre mer eller mindre ved kai på Haakonsvern. Vi kan like godt be NATO sende sjøstridskrefter nordover med en gang – men da må vi finne en base for dem.
Det mangler ikke på forslag – men handlingsevnen er fraværende.