Forsvarsevnen i Nord-Norge – hvem, hva, hvor?

Luftforsvarsstaben har en jobb å gjøre i å skolere forsvarssjefen fremover, skriver Hilde Flobergseter. Her er besøker general Eirik Kristoffersen Andøya flystasjon på sin første reise som forsvarssjef i august i år.

Luftforsvarsstaben har en jobb å gjøre i å skolere forsvarssjefen fremover, skriver Hilde Flobergseter. Her er besøker general Eirik Kristoffersen Andøya flystasjon på sin første reise som forsvarssjef i august i år. Foto:

Av

Dette innlegget er til samtlige innbyggere i den nordlige landsdelen og stortingspolitikerne, enten de er interessert i trygghet og sikkerhet fra forsvaret vårt eller ikke.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Jeg har ikke tenkt til å bedrive skremselspropaganda eller snakke ned vår nabo i øst, men vil vise til realitetene som landsdelen vår vil være en del av i fremtidens forsvar. Det basert på Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiets sikkerhets- og forsvarspolitikk av i dag.

I Troms sitter det en hær uten adekvate stridsvogner og støtte fra helikoptre. De sistnevnte er flyttet til Rygge i gamle Østfold fylke, og vil stort sett bli brukt til utenlandsoppdrag og øving for spesialstyrkene på Østlandet. I en tidlig fase, minimum første uke, av en krise/krig, vil ikke hæren eller andre styrker kunne få støtte fra våre nye jagerfly F-35 heller. Det grunnet i at Andøya og Bodø blir nedlagt som daglig operative militære flybaser.

I stedet blir vi sittende med kun Bardufoss og Evenes i daglig drift militært. I utredninger som ble gjort i 2012 når hovedbase og fremskutt jagerflybase med Quick Reaction Alert (QRA) skulle avgjøres, så kom Evenes og Bardufoss dårligst ut på egnethet for jagerflyoperasjoner. I tillegg vil disse ha nok med mottak av helikoptre og troppe- og transportfly mm. i en krise/krig. Andøya kom best ut med Bodø som god nummer to. QRA er for øvrig et NATO-oppdrag i fredstid, der 2 norske jagerfly står klar på 15 minutters varsel for å identifisere og mulig avskjære fiendtlige fly fra å komme inn i norsk luftrom. I dag gjøres det fra Bodø inntil Evenes er fullt operativt i 2021/22.

Nå prøver Høyre-regjeringen, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet, å «snikinnføre» Andøya og Bodø som beredskapsbaser uten å endre på nedleggelsesvedtakene. Men det er uansett ikke nok for forsvarsevnen i Nord-Norge at disse to blir beredskapsbaser. Realitetene og konsekvensene av nedleggelsene som daglig operative, er at vi kun blir sittende med to jagerfly (pluss ett i reserve) nord av Trøndelag. Resten blir på Ørlandet og Rygge. Sjef Fellesoperativt hovedkvarter Rune Jacobsen sa under et seminar i Bodø i 2018, at en beredskapsbase vil ta ca. en uke å få opp å gå for mottak av egne og allierte flystyrker. Det vil si at Nord-Norge i den første uken av en krise/krig ikke vil kunne få nødvendig støtte fra F-35. Flytiden fra Ørlandet blir for lang før de når frem til operasjonsområdet i Nordland/Troms/Finnmark. Rekkevidden for F-35 vil også bli for kort til at de vil kunne bidra effektivt særlig lenger nord enn Bodø.

For å kunne motta alle styrker på land, sjø eller i luften, som er nødvendig i en krise/krig, så må vi ha herredømme i luftrommet der disse styrkene skal kunne mottas eller operere. Det blir en umulighet i Nord-Norge med Andøya og Bodø som nedlagte sovende beredskapsbaser. Vi skal også ta med oss regjeringens påstander i Langtidsplanen for forsvaret og Beredskapsmeldingen som kom i høst, at vi ikke vil få noen varslingstid i det hele tatt. Det var bl.a. bakgrunnen for at regjeringen ikke vil satse på tilfluktsrom til befolkningen. Vi vil rett og slett ikke rekke frem, så hvordan stortingspolitikerne kan tro at vi kan leve med en nedleggelse av Andøya og Bodø er intet mindre enn forunderlig. Det svekker nemlig forsvarsevnen vår formidabelt.

Siden Andøya og Bodø er planlagt å ta i mot 80 prosent av allierte flystyrker i Nord-Norge, så sitter vi altså igjen med 20 prosent mottakskapasitet som fordeles mellom Bardufoss og Evenes, minimum den første uken av en krise/krig. Kan den nordnorske befolkningen leve med det?

Jeg har tillatt meg å stille 15 konkrete spørsmål til Forsvarsminister Bakke-Jensen vedrørende luftforsvaret i Nord-Norge, med kopi til alle stortingsrepresentantene, og de kan leses her.

Tirsdag 17. november ble forsvarssjef Eirik Kristoffersen intervjuet i to artikler av TV2. Den første gjaldt «Forsvaret planlegger gigantøvelse».

Siterer følgende fra denne: «– Vi er klare på at vi legger de allierte treningene og de store øvelsene til indre Troms og Nordre Nordland, som tross alt er over 1000 kilometer fra grensen. Det er det den policyen vi ønsker med mest mulig alliert trening og samhandling med NATO, men altså med et godt stykke unna den russiske grensen, forteller Kristoffersen.»

Da jeg leste dette tillot jeg meg å sende seks spørsmål til forsvarssjefen, som kan leses her.

Forsvarsministeren og Sjef Forsvarsstaben Natvig har nemlig uttalt at det ikke vil bli avholdt flyøvelser ved Andøya og Bodø etter de blir nedlagt i 2023-24, så det vil si at de basene som skal brukes i krise/krig ikke vil bli øvet på i fredstid. Det er ikke særlig betryggende for verken befolkningen i den nordlige landsdelen, eller militært personell som skal gå i krigen for oss.

I den andre artikkelen forsvarssjefen ble intervjuet i er overskriften, «Forsvarssjefen vil bruke Andøya til å ta imot allierte styrker», som kan leses her.

Siterer fra denne: «I et intervju med TV 2 sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen at Andøya flystasjon, som Stortinget har vedtatt å legge ned, kan få en rolle som beredskapsbase for allierte fly. - Det som er viktig for meg, er at flystripene holdes operative. Så lenge flystripene virker, har vi et sted å lande allierte forsterkninger, sier forsvarssjefen til TV 2.»

Det er meget overraskende å høre forsvarssjefen uttale seg slik om hvilke behov avanserte militære flyoperasjoner krever. Det må nok bety at han trenger økt kompetanse på luftforsvarets operasjoner og behov, og vi legger det på at forsvarssjefen opprinnelig er en hærmann. At Hæren klarer seg med noen kvadratkilometer fast grunn under føttene, og Sjøforsvaret boltrer seg i våre kyst- og fjordområder er helt greit, men så er det ikke for bevæpnede militære fly. Det må nok adskillig mer infrastruktur/mannskap/kompetanse og støttefunksjoner til, enn kun en stripe å lande på. Håper inderlig at stortingsrepresentantene ser gjennom slik retorikk fra forsvarssjefen og at de kan klare å tenke selv. Luftforsvarsstaben har en jobb å gjøre i å skolere forsvarssjefen fremover.

I tillegg må vi spørre oss hvilke signaler både regjeringen og forsvarssjefen gir til Russland, Kina og våre allierte i NATO, med slike uttalelser. Slik jeg tolker dem, så vil det være fritt frem for alle som ønsker det i Nord-Norge etter at Andøya og Bodø er nedlagt, fordi stortingspolitikerne, regjeringen, og det norske forsvaret vil ikke forsvare landsdelen.


Artikkeltags

Kommentarer til denne saken