Nordlys fremholder det i lederen 24. november: Nederlenderne rykker inn på Olavsvern og norsk planlegging er avkledt. Herfra bør vi videre, og spørre: Skal Nord-Norge fortsatt tape forsvarsdebatten? For nords rolle i debatten hittil kan oppsummeres slik: Stort engasjement, bra kompetanse, svakt helhetssyn og ingen plan. Prognose: Nye tap så det suser!

Jeg har pekt på det før, FSi (Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening) har ca. 140 medlemsbedrifter, hvorav bare fem ligger i nord. I Stortingets utenriks- og forsvarskomité sitter det ingen fra nord for Mjøsa. Men rundt 80 prosent av Forsvaret er jo i nord; eller burde være der.

Forsvarskommisjon for Oslo-gryta?

Nå blir det forsvarskommisjon, den første på 30 år. I Oslo-gryta snubler forskere og andre allerede i egne og hverandres bein for å komme med. Kommisjonen planlegges nok å få noen gisler, men meningen er brennsikkert at den skal domineres av dem som alt i dag har åpne kanaler til regjering og storting.

Skal vi for én gangs skyld få se nordlendingene være tidsnok ute, med et samlet press for å få sine inn i kommisjonen? Eller blir dere sittende der, for så etterpå å sutre over Oslo-dominans?

Nordlendinger må nå møtes i kjelleren og blande blod på at foran valget 2021 skal nord tilrive seg initiativet. Man må tungt inn i kommisjonen og i tillegg parallelt allerede i dag kjøre partiene forlengs og baklengs, kreve begrunnede svar og drive frem at det er ingen grunn til å stemme på partier som ikke svarer for seg. Og heller ikke på dem som vil vri seg unna med «Nå må vi vente på forsvarskommisjonens innstilling.» Med andre ord: Vente til løpet er kjørt i en rekke viktige saker for Nord-Norge. Det er mange viktige saker, men én må overstyre alt fordi den overstyrer hele forsvarsøkonomien:

Kampfly

Kampflysaken bør ha Prioritet 1 fordi de langt på vei skjulte kostnadene ved å fullføre kjøpet av 52 F-35 er så enorme, at de etter hvert vil måtte skyve ut en rekke helt essensielle prosjekter. Så aller først, kampflysaken:

Her er fakta: I høring i Kongressen 7. mars 2018 sa generalløytnant Jerry Harris, US Air Force, at F-35A (vår versjon av flyet) da kostet 50.000 dollar per time i luften. US Air Force ville ikke klare kostnadene for flyets «sustainment» (langsiktige drift). Senere har Assistant Secretary of the Air Force, Will Roper, kjørt beinhardt videre på dette. Han leder nå et stort prosjekt for å utvikle et rimeligere fly. US Air Force tar problemet på ramme alvor, mens vårt forsvarsdepartement later som ingen ting.

Det har ikke vært mulig å få Oslo-gryta og alle seminarene her til å innse at vi ikke vil klare å drifte 52 F-35 innenfor forventet, fremtidig budsjettramme uten å måtte ta store penger fra andre ledd. Siste amerikanske tall viser at F-35A nå koster ca. 45.000 dollar per flytime. Svenske Gripen E vil koste ca. 5.000 dollar timen. Forklaring? F-35 er utviklet for en global supermaktsrolle, med vekt på å bombe Kina. Gripen E blir en småstats forsvarsjager.

Konsentrasjonen av F-35 på Ørland krever langtrekkende luftvern for svimlende summer. Vi må ha slikt luftvern, men hvor mye? Gripen E utvikles for uforutsigbar spredning til mindre flyplasser og veier, der flyene vil være vanskelige å finne og ødelegge. F-35 er avhengig av et tungt og kostbart støtteapparat som bare i begrenset grad kan spres. Mens en F-35 må lande på en forberedt base og taxe bort til støtteapparatet for å klargjøres for neste tokt, er Gripen-konseptet omvendt: Gripen Es taktiske støtteapparat er på kjøretøyer som kjører dit flyet lander. Dette er en ideell infrastruktur for Nord-Norge, og vil sikre at det alltid vil være kampfly og infrastruktur i nord. Flere steder!

3,2 milliarder dollar!

Tross spredningskonseptet investerer svenskene nå i langtrekkende luftvern for 3,2 milliarder dollar, og da er infrastruktur og personell ikke regnet med. Hvor mye mer vil bløtkakemålet Ørland kreve? Hvor vil pengene bli tatt? Kan partiene spesifisere hvor de vil ta penger til både 52 F-35 og luftvern, fra hvilke andre saker? NB: Svar utbes før valget 2021!

Flere fakta

Da F-35 ble presentert, 20. november 2008, ble det hevdet at 48 Gripen over levetiden ville bli 10-20 milliarder dyrere enn 48 F-35. Tilgjengelige tall viste tvert imot viste at 48 F-35 ville bli ca. 100 milliarder dyrere enn Gripen! I dag kan vi, med 52 fly, trygt si ca. 150 milliarder.

Da saken om USAs mulige spionasje mot Norge kom opp nå i høst, ble det hevdet at amerikanerne i sin tid spionerte for å følge med i kampflysaken. Hvorfor det? Om kampflysaken ikke var direkte avtalt spill, så var den i alle fall tuftet på en grunnleggende forståelse om at Norge ville kjøpe F-35. I Oslo-gryta bet kommentatorer på høstens sak, og vi kunne også lese at Eurofighter tapte i 2008. Realiteten er at Eurofighter trakk seg høsten 2007 med den begrunnelse at dette ikke var noen konkurranse. Daværende Eurofighter sjef, Aloysius Rauen, skrev i brev til regjeringen at han følte seg «ille til mote» («ill at ease») med spillet. Svenskene hang med til siste slutt fordi de helt frem til kvelden 19. november 2008 fikk falske signaler om at de hadde vunnet!

Eurofighters og svenskenes dokumentasjon foreligger. Men forskere synes ikke interessert, så dette blir vel en gang i fremtiden en sak for historikere. Det blir lenge etter at Nord-Norge har tapt stort, som følge av F-35s kostnader.

Hvorfor F-35?

Med 52 F-35 planlegger Norge å bruke dobbelt så stor andel av sine ressurser på F-35 som andre land. Nederland, med noe over dobbelt så stort BNP (brutto nasjonalprodukt), går for 46 F-35. Danmark, med et mindre BNP enn oss, går for 27 F-35 og skal få sine problemer med det. Belgia går for 37. Disse tre landene går for F-35 fordi de prioriterer internasjonale operasjoner, helst sammen med USA, mye høyere enn vi gjør. Vi har jo et helt annet, eget forsvarsbehov. De tre er våre F-16 partnere, og med F-16 har nederlenderne vært ute i internasjonale operasjoner mer enn 20 ganger så mye som oss. Både dansker og belgiere har vært ute fem, seks ganger så mye.

Løsningen

Nederland gikk først for 85 F-35, men oppdaget kostnadene og er nå som nevnt nede i 46. Danskene gikk fra 48 til 27. Norge må kutte fra 52 til ca. 28-34, for å frigjøre penger til blant annet tilstrekkelig helikopterkapasitet på Bardufoss. Gjør vi ikke det, kommer det nok helikoptre, men det blir en halv løsning.

Så får vi regne på om vi får råd til ca. 18-28 Gripen E, stasjonert i nord. Det bør gå, hvis vi drifter innenfor svenskenes Gripen-organisasjon men med norsk kommando. Det vil ta nordisk samarbeid et langt skritt fremover, og attpå til bør det bli penger til overs til andre forsømte forsvarsformål. Ballen ligger hos dere nordlendinger!