Gå til sidens hovedinnhold

Forsvaret – den glemte faktor for Nord-Norgebanen

Intet overrasker lenger når det gjelder regjeringens holdning til  Nord-Norgebanen.  Men det er mer enn underlig at Forsvarets interesse av jernbane i nord er fullstendig oversett, ja parkert.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Nasjonal Transportplan (NTP) for 2022 – 2033 svikter på et av de aller viktigste punktet for landet og Nord-Norge spesielt ved rett og slett å unnlate noe så viktig som vår beredskap, samfunnssikkerhet og Forsvarets behov for transport både i fred og krig.

I 2016 etablerte regjeringen et spesielt totalforsvarsprogram med Samferdselsdepartementet som ansvarlig for å dekke Forsvarets transportbehov. Det viktigste punktet her er å innfri bl.a. NATOs krav til transport – og videreutvikle sektoren spesielt med Forsvarets krav som basis.

Det er jo et faktum at 90 prosent av alle militære transporter er avhengig av sivile ressurser og at NATOs strategier for å komme til unnsetning forutsetter at vertslandet er ansvarlig for 75 prosent av transporten. Det gjelder sjø, vei, luft – og i særklasse jernbane.

Men arbeidet med transportens vitale posisjon for norsk sikkerhet er rett og slett lagt til side. I fremlegg til NTP for Stortinget står det bare at utredningen er rammet av korona-situasjonen og at arbeidet fortsetter når situasjonen tillater det!

Dette er en hoderystende saksbehandling, og i motsetning til at Forsvarsdepartementet har levert et meget sterkt innspill til Jernbanedirektoratet med støtte til Nord-Norgebanen. Departementet understreker at «Forsvaret stiller seg til disposisjon for det videre utredningsarbeid med særlig vektlegging av forsvarsbehovene»

Det detaljerte Innspillet dekker også Forsvarsstaben og Forsvarsbygg – og dermed hele forsvarssektoren. Da må vi kunne anta at også forsvarsminister Frank Bakke-Jensen støtter Nord-Norgebanen og at prosjektet må inn i NTP for 2022-2033. I motsetning til NNB-skeptiker og statsminister Erna Solberg som har fått både samferdselsminister Knut Arild Hareide og miljø- og klimaminister Sveinung Rotevatn med på at Nord-Norgebanen er en ikke-sak for regjeringen!

Det mangler imidlertid ikke på sterke faglige innspill spesielt om Forsvarets behov for transport og heller ikke referanse til Nord-Norgebane. Et eget utvalg nedsatt av Samferdsels-departementet for vurdering av samfunnssikkerhet i relasjon til NTP har en sterk anbefaling om hvor viktig Forsvarets behov er, og at for både Norge og våre allierte er det avgjørende å sikre spesielt Nord-Norge.

Utvalget understreker behovet for alternative transportakser sør-nord og at Nord-Norgebanen fra Fauske til Tromsø er av vesentlig verdi. Forsvarets transportbehov må dekkes av NTP’en inkludert kostnader til oppgraderinger og/eller utbygginger.

Transport og logistikk er da også det svakeste punktet i vår forsvarsplanlegging. De sentrale myndigheter tar ikke konsekvensene av at nedleggelsen av store forsvarsanlegg i landsdelen samt konsentrasjon av forsvarsinstallasjoner og forhåndslagre fra Trøndelag og sørover må kompenseres med robuste transportløsninger fra sør til nord.

Skip og vei er ytterst sårbart – jernbanen tvinger seg frem fra Fauske og nordover. Nordre Nordland og Troms er landets viktigste forsvarsregion, og forutsetter sterkt transport-løsninger som dekker sikkerhetsbehovet innenfor rammen av et totalforsvar.

Forsvarsdepartementet er ikke i tvil om Nord-Norgebanens betydning for vår beredskap. I fredstid til transport av forsyninger, materiell og styrker i forbindelse med øvelser. Nord-Norgebanen gir Forsvaret en ny verdifull transportkorridor og dermed større handlefrihet i valg av transportmidler, med bedre sikkerhet og redusert transporttid. For samfunnet for øvrig den enorme fordelen at Forsvaret via Nord-Norgebanen sterkt kan redusere belastningene på veinettet. I tillegg at Forsvaret sikres klimanøytral transport.

Forsvarsdepartementet er heller ikke i tvil at Nordre Nordland og Troms peker seg ut for jernbaneutbygging. Forsvaret må ha bane til Narvik, Harstad, Tromsø med traseer som dekker Setermoen og Bardufoss. Bane med havneterminaler må bygges ut med kapasitet til å ta 500 kjøretøyer og 2.500 tonn gods på paller eller kontainer pr. døgn!

Banen med traseer, tunneler og bruer må videre få fysiske dimensjoner etter den vektbelastning, høyde og bredde som NATOs infrastrukturplan forutsetter. For Forsvaret må temaer som eiendom, bygg og anlegg inn i planleggingen av Nord-Norgebanen.

Forsvaret ser også Nord-Norgebanen i sammenheng med Ofotbanen og forslaget om bane Kirkenes-Rovaniemi. Forsvarsdepartementet arbeider med å forbedre militær mobilitet. Det er viktig å kunne flytte styrker, forsyninger og materiell på tvers av landegrensene i nord. Både innenfor NATO og det nordiske forsvarssamarbeidet NORDEFCO arbeides det med å forenkle tilgangen til nabolands militære territorier og baser. Det er også inngått avtaler om vertslandsstøtte mellom NATO og Sverige samt Finland.

Jernbane på Nordkalotten er et av de viktigste svar på disse utfordringene. Og nå tvinger sivil beredskap, sikkerhet og Forsvarets interesser seg frem. I den svenske plan for transport-infrastruktur for 2022 – 2037, som legges frem nå i vår, er et av de viktigste punktene kriseberedskap og forsvar. Det svenske Trafikkverket (TFV) er således pålagt å legge frem oppdaterte tiltak på dette området. Det er foreslått avsatt hele 14 milliarder svenske kroner innen samfunnssikkerhet, organisasjon og fysiske tiltak – i tillegg til de enorme midler til vei- og jernbaneutbygging spesielt i nord.

Den svenske planleggingen forutsetter et internordisk samarbeid og forsvar er intet unntak. Derfor er det uforståelig at regjeringen med samferdselsminister Knut Arild Hareide i spissen kan legge frem en NTP for 2022 – 2033 kun med intetsigende formuleringer om sikkerhet og forsvar og intet om Nord-Norgebanens vitale verdi for et troverdig nasjonalt forsvar, i sør som i nord.

Kommentarer til denne saken