Gå til sidens hovedinnhold

Først må vi styrke behovet for Nord-Norgebanen

Det første kontrollspørsmålet man bør stille seg før man igangsetter en investering på rundt 150 mrd kroner: Er behovet til stede som rettferdiggjør pengebruken?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Dersom dette ikke kan dokumenteres, er det neste spørsmålet: Finnes det andre billigere investeringer som vil gi større samfunnsmessig effekt og utvikling? En utvikling som kan resultere i økt produksjonsmengde. En økt mengde som vil skape økt transportbehov og derigjennom rettferdiggjør bygging av Nord-Norge banen.

Man kan ikke bruke 150 – 200 mrd kroner bare for å markere at Nord-Norge nord for Bodø henger sammen med resten av Norge. Først behov og så investering, ikke omvendt som nå vedtatt av Stortinget.

Nord-Norge er rik på naturressurser, kanskje den rikeste av alle landsdeler. Men vi er samtidig den landsdelen med størst utflytting. For å kunne møte denne utfordringen vil det viktigste være å skape gode, attraktive, og sikre arbeidsplasser. Arbeidsplasser som gjør det interessant for ungdommen å bosette seg i landsdelen.

Nord-Norge har unike fordeler sett i forhold til resten av Norge og Europa. Vi har tilgang til naturresurser som alltid vil etterspørres, nemlig mat. Vi ligger geografisk nærmest alle store markeder som Asia og USA, maksimalt 7-8 timers flyging unna. Vi har ren og ettertraktet natur og naturopplevelser både sommer og vinter som under trygge forhold kan tilbys langveisfarende gjester. Opplevelser som etterspørres fra hele verden.

Alt dette må unyttes bedre enn nå til fordel for menneskene som bor i nord.

Staten sin hovedoppgave er å legge forhold og rammebetingelser til rette som gir næringslivet intensiver til maksimal utnyttelse av naturressursene i nord. Vår naturrikdom består først og fremst mat, energi, og opplevelser. En rikdom som skal skape arbeidsplasser, økt bosetning og trivsel for befolkningen nærmest ressursene, nemlig Nord-Norges befolkning.

Næringslivet må tilbys forhold som skaper etableringslyst og økt produksjon. Dette ansvaret påhviler Staten å oppfylle. Økt produksjon vil skape økt transportbehov av varer via land, sjø og luft. Økt transportbehov kan over tid lettere rettferdiggjøre videreføring av Nordlandsbanen til Tromsø.

Infrastrukturen jeg tenker på er sikre blant annet transportveier fra produksjonssted til stamvei både vinter som sommer, tilgang til bredbånd eller 5G, sikker krafttilførsel samt gode kommunikasjoner via land og luft. Siden fisk er vårt hovedprodukt må det sikres gode havner med kapasitet til å handtere store båter. Dette for at ressursene kan leveres til lokale bedrifter og arbeidsplassene sikres i nord.

Vår nærhet til sjømat kombinert med nærhet til verdens markedene, fremtvinger lufthavner som kan operere store fraktfly. Det krever nødvendige investeringer på minst tre flyplasser i Nord-Norge, nemlig Bodø, Andøya og Banak.

Dersom halvparten av antatt pris til forlengelse av Nord-Norgebanen bevilges til overnevnte investeringer av infrastruktur, vil man bedre kunne dokumentere økt behov og lønnsom drift av jernbaneforlengelsen til Tromsø og derigjennom lettere finne pengene som er nødvendig.

Til slutt – der er mer Norge øst av Tromsø enn det er mellom Fauske og Tromsø. Området kalles Finnmark. Glem ikke det!

Kommentarer til denne saken