Vedtak haster ikke. Det er god tid til å få gjennomført slike utredninger og analyser. For pandemien og Ukraina-krigen gjør at det vil ta tid før turisttrafikken på Svalbard blir som tidligere. Hvis MD ikke vil rette opp svakhetene, bør Nærings- og Justisdepartementet kreve at forslaget blir trukket tilbake, samt vurdere nødvendige endringer i det norske vernesystemet mer generelt.

Faglig bakgrunn

Min faglige bakgrunn for følgende kommentarer er en PhD i konsekvensanalyser. Har på oppdrag av Direktoratet for naturforvaltning laget en generell kunnskapsoversikt om konsekvenser for næringslivet av naturverntiltak (rapport 5-02 fra Vestlandsforsking, se VFs vevsider).

Kommentarene begrenser seg til forslaget om betydelige endringer i virksomheten til kommersiell båt-turisme. Det viktigste er forbud mot all ilandstigning i 6 nasjonalparker og reservat med unntak av 42 lokaliteter.

Mangler analyse av alternativ og konsekvensene

MDs forslag mangler helt vurdering av alternative løsninger og analyse av konsekvensene for de berørte. Som statlig institusjon er MD underlagt utredningsinstruksen. Den krever at alternative løsninger skal identifiseres. MD redegjør kun for et forslag som er beskrevet helt ned i detalj. Men ingen alternative løsninger er vurdert – selv om flere er aktuelle. MDs egen veileder for «bruk ved konsekvensanalyser av alle planer og tiltak» legger stor vekt på alternative forslag. Forskrift for konsekvensanalyser generelt er også meget klar (sitat): «…utredningen skal redegjøre for alternativene som forslagsstiller har vurdert, og utrede de alternativene som er relevante og realistiske». MD overser både instruks, egen veileder og forskrift.

Ikke bruk av erfaringsdata

Et viktig krav i MDs egen veileder er at utredninger skal (sitat): «Ta utgangspunkt i relevant og tilgjengelig informasjon». MD har hatt tilgang til Sysselmesterens omfattende statistikk om båtturismen på Svalbard. Minimalt er brukt til å belyse virkninger på næringslivet på Svalbard. De dataene burde gitt et langt bedre grunnlaget for MDs forslag. Nå er høringsdokumentet preget av flere udokumenterte påstander som at:

a. forslaget vil ikke begrense volumet på ekspedisjonscruisetrafikken i verneområdene på en måte som vil ha vesentlig betydning for denne virksomhetens bidrag til aktivitet og sysselsetting i Longyearbyen.

b. forslaget medfører at behovet for ilandstigningssteder fremdeles kan dekkes, og vurderes også å gi rom for uforstyrrede opplevelser.

c. turistvirksomheter kan fremdeles tilby ilandstigning og opplevelser i Svalbardnaturen i ulike markedssegmenter.

Hvis MD er sikker på dette, hvorfor legger direktoratet ikke fram hva de bygger sine vurderinger på? Hvilke markedssegmenter har MD analysert virkningene for? Hvordan har MD kommet fram til at 42 åpne lokaliteter dekker behovet og at endringene i ekspedisjonscruisetrafikken ikke vil ha vesentlig betydning? Og gjelder denne siste påstanden også de små turistbåtene eller bare de større båtene? Sysselmesterens statistikk viser nemlig at næringen er meget mangfoldig. Snaut 2/3 av turistbåtene er meget små med høyst 12 passasjerer. Kun noen få tar 100 passasjerer eller mer. MDs forslag vil trolig berøre de små båtene meget forskjellig fra de store, men MD har ikke analysert dette.

MD bruker 2019 som basisår og vurderer ut fra dette. 2019-dataene understreker at MDs forslag har store virkninger for turistbåtene generelt. For alle båtene blir utestengt fra 74 % av de lokalitetene som ble besøkt i de 6 verneområdene (se tabell). Hvis trafikken igjen kommer opp på 2019-nivå - noe MD legger opp til – må næringen flytte minst 550 og opp mot 730 båtanløp til andre deler av Svalbard. At virksomheten blir flyttet vekk fra Svalbard er lite sannsynlig. Et attraktivt alternativ kunne vært arktiske områder i Russland (men Putin åpner neppe opp for det nå).

Tabell: Båtbesøk utenom fast bosetning på Svalbard i 2019. Basert på Sysselmesterens statistikk og bearbeidet av Jon Teigland.

Område på Svalbard

Antall lokaliteter besøkt

Antall båtbesøk i prosent

Forlandet nasjonalpark

14

8 %

Nordaust reservatet

34

6 %

Van-Mijen parken

13

2 %

Nordvest parken

63

29 %

Søraust reservatet

17

3 %

Sør-Spitsbergen parken

35

11 %

De 6 verneområdene i alt

176

59 %

Isfjorden

45

23 %

Forlandsundet/Kongsfjorden

35

17 %

Storfjorden vest

3

0 %

Bjørnøya

7

1 %

Antall i alt

266 lokaliteter

100 % (2504 båtbesøk)

MD har kun vage vurderinger av hvor den interne omlokaliseringen vil komme, men foreslår å åpne tilgang til 2 kulturminne-lokaliteter som avbøtende tiltak. Effekten av å åpne en tidligere stengt lokalitet i sørøst-reservatet (Habenichtbukta) vil være marginal. Bare 3 % av alle båtbesøk på Svalbard i 2019 var i hele dette reservatet (se tabell). Forslaget om å gjøre Virgohamna litt mer tilgjengelig er nok også uvesentlig. Besøket der var også lavt. 95 % av båtbesøkene i nordvest-parken var andre steder enn Virgohamna. De større båtene var nesten ikke innom der. Et unntak var noen få båter med mye gjester interessert i svensk polarhistorie.

Forbudet mot ilandstigning vil mest sannsynlig føre til at langt flere båter besøker de mest attraktive av de 42 stedene som forblir åpne. Om lag 2/3 av dem ligger i nærheten av hverandre. De utgjør 8-9 «honningkrukker» med over 500 besøk i 2019. Disse «klyngene» kan få opp mot 1000 båtbesøk i sommerhalvåret hvis forslaget blir gjennomført. MD har ikke gjort noe forsøk på slike vurderinger, ei heller om stor konsentrasjon av båtbesøk fortsatt vil gi uforstyrrede opplevelser (slik MD hevder) eller uakseptable miljøvirkninger. Spesielt gjelder dette hvis båttrafikken blir vesentlig større enn i 2019, noe som en framtidsrettet forvaltning bør ta med i sine vurderinger.

Merkelig lite kunnskapsbasert

MDs strategi som institusjon er (sitat): «alt vi produserer blir kjenneteikna av å vere kunnskaps-basert, framtidsretta og tydeleg». Men Svalbard-forslaget er forbausende kunnskapsløst både når det gjelder båtturistnæringen og miljøvirkningene av næringens virksomhet.

Det framgår av høringsnotatet at kunnskapsgrunnlaget er meget lavt når det gjelder virkningene av cruisetrafikken på miljø og dyreliv. For det første fordi det ikke er en eneste studie av dette fra Svalbard. At notatet henviser til noen få studier fra andre deler av verden hjelper lite når en oppdager at flere av dem har meget lav overføringsverdi til Svalbard. Det blir uredelig når MD hevder at alt de gjør skal være kunnskapsbasert og så viser til forskningsrapporter med meget lav relevans.

Har studier av fuglelivets sårbarhet noen overføringsverdi når studieområdene og situasjonene er veldig forskjellig fra Svalbard? Høringsnotatet referer for eksempel til en spansk studie fra et område i nærheten av 400 000 innbyggere hvor det var minst 20 båter oppankret daglig nærmere en måned hver sesong. Et annet eksempel er en studie fra Alaska hvor langt større cruiseskip enn på Svalbard påvirket fuglelivet, men ikke så mye at forskerne konkluderte at forvaltningen burde regulere trafikken. Et tredje eksempel er fra Finnmark hvor forskerne har studert tre sårbare arter og påviste statistisk sikre effekter på to av artene. Effektene kom fra 1200-1400 turister som gikk gjennom helt sentrale deler av et fuglefjell, langs en avmerket sti og hvor fuglereirene lå helt inntil eller meget nærme stien. Hvor på Svalbard blir et meget stort antall båtturister ledet gjennom sentrale deler av fuglefjell eller et stort antall båter ligger for anker daglig?

Overdriver ikke MD de negative effektene på fuglelivet og behovet for streng regulering når de refererer til slike studier? MD bør som et minimum redegjør for om og i hvilken grad forskningsresultat er relevant for Svalbard-relaterte beslutninger.

At kunnskapsgrunnlaget er svakt kan forklare at MD legger avgjørende vekt på «føre var» prinsippet. Det tilser at en ikke kan ta sjansen på at det oppstår vesentlig negative virkninger på naturen. Men når et verneforslag medfører at en viktig næring får forbud mot mye av sin tidligere virksomhet så burde en kunne forvente at den som er ansvarlig for tiltaket foretar en grundig konsekvensanalyse av forslaget. MD bør trekke tilbake sitt forslag og gjøre de analyser som instruks og forskrift krever. Arbeidet kan med fordel bygge på MDs egen veileder for klimakonsekvens-analyser og også belyse direkte- og indirekte klimarelaterte virkninger av båtturismen på Svalbard.

Næringsdepartementet bør kreve at forslaget sendes tilbake med pålegg til MD om å utrede alternative løsninger og alle konsekvensene av forslaget. Men Stortinget bør også kreve at konsekvensene for næringslivet skal utredes også ved vernetiltak mer generelt. Hvis MD er uvillig bør berørte kommuner kunne forlange dette.