Gå til sidens hovedinnhold

Forslag til saker på årsmøtet i Norges Fiskarlag

Den siste uka har det pågått en debatt i media om trakassering av kvinner i fiskeryrket. Kvinnelige fiskere har stått fram med rystende historier. Ukulturen i fiskerinæringen er et kulturelt og strukturelt problem.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er ikke Susanne eller andre kvinner i næringa sitt ansvar å løse dette. Problemet må røskes opp med rota.

  • Steg én: Kvinner må få hånda på roret – de må inn i besluttende organer som toppledere og i styrer slik at også kvinners saker kommer med i dagens fiskeripolitikk.
  • Steg to: Kvinner må få større eierandel i båter, kvoter og konsesjoner. I dag eier menn 96 prosent. Det har ikke vært lett for kvinner å slippe til.

Det er kulturelle og strukturelle årsaker til at så få kvinner er fiskere

Vi liker å tro at Norge er et likestilt land. Men fiskeryrket skiller seg kraftig ut – i negativ retning. Bare 3 % av fulltidsfiskerne er kvinner. Ved utgangen av 2020 var det ifølge Fiskeridirektoratet kun 360 kvinner mot 9144 menn med fiske som hovednæring. Finnmark er det område der kvinneandelen er størst, opp til 6 – 6,5 %. Få kvinner var dessuten på lønnstoppen i fiskeri-Norge.

Etter mange år med forskning på kjønn og kystkultur vet vi endel om årsakene til dette problemet.

For det første har fiskerkulturen alltid hatt en sterk kjønnsdeling med menn på havet og kvinner på land. Kvinnene har imidlertid bidratt til fangstleddet med lineegning, vedlikehold av båter, utstyr og med administrasjon. I tillegg har de hatt hovedansvaret for å ta hånd om gård og grunn, familie og slekt.

For det andre er det politiske og strukturelle grunner til ubalansen.

Det er dette som bør diskuteres på årsmøtet i Norges Fiskarlag om en måned. Her er innspillene våre til sakslisten:

Sak 1: Hvordan kan vi skape en kultur som får kvinner til å søke seg til og bli i fiskerinæringen?

Noen kvinner rapporterer at de ikke trives i fiskeryrket, og oppslag i media den siste tiden understreker dette.

Drøft og bli enige om en handlingsplan for hvordan dere kan skape en kultur der alle, uavhengig av kjønn, blir møtt med respekt.

Det finnes organisasjoner som har lyktes med holdningsskapende arbeid. Forsvaret er et eksempel på det.

Sak 2: Hva kan vi gjøre for å bedre kjønnsbalansen i egen organisasjon?

Start gjerne med å telle antallet kvinner i salen når dere møtes. Hvor mange fant dere?

Faktum er at i dag er det ingen kvinner med i landsstyret hos dere. I Norges kystfiskarlag og Bivdu, det samiske fiskarlaget, er det én kvinne med i hver av styrene. Med andre ord, de norske fiskeriorganisasjonene styres nesten utelukkende av menn.

Lag en plan for hvordan dere skal øke kvinneandelen i egen organisasjon og ledelse.

Sak 3: Hvilke strukturelle tiltak kan vi gjennomføre for å få flere kvinner til å jobbe i fiskerinæringen?

Dere kan finlese Nærings- og fiskeridepartementets rapport fra 2021 – «Bedre likestilling i fiskeriene». Her er det gode forslag til tiltak som dere kan drøfte. Spørsmålet er hvordan kan dere følge opp rapporten? Vi håper den ikke ender i arkivskuffen, noe som har skjedd med tidligere planer, for eksempel planen fra 2007.

Blant tiltakene som rapporten fra 2021 foreslår er å støtte nettverk for kvinnelige fiskere, bedre lærlingeordninger og få fiskeri inn i undervisningen på skolen.

Et annet spørsmål dere bør ta opp, er hvordan samfunnsinstitusjoner som barnehager og skoler kan tilpasses fiskernes arbeidshverdag på en bedre måte. For eksempel har forskning vist at åpningstidene er en utfordring for å kunne jobbe som fisker.

Kvinner i fiske, både i den havgående flåte og i kystflåten, er i dag et felt som fortjener mer forskning. Vi trenger å vite mer om kvinners arbeidsforhold, og forholdet mellom kvinner og menn på fiskebåter og i fiskeripolitikken, ikke minst i lys av det grønne skiftet, men noe vet vi faktisk allerede. Dessuten finnes det kvinner både i havfiske- og kystflåten, i Nord-Norge og i Sør-Norge, som vet hvor skoen trykker. Vi forskere deler med glede den kunnskapen vi har. Den kan kanskje bidra til det helt nødvendige omstillingsarbeidet dere nå skal i gang med.

Vi ønsker dere et godt møte!

Kommentarer til denne saken