Vegger fulle av råte, rene brannfeller, dører som ikke kan låses. Beskrivelsene av de kommunale boligene i Tromsø de siste dagene – både i Nordlys og iTromsø - er dyster lesning. Og tro ikke at beboerne får spandert disse boforholdene gratis, tvert imot. De må betale en leie til kommunen som er skammelig høy for å leve i boliger som burde vært sanert.

Antakelig er det media rapporterer om bare toppen av isfjellet. Boligene skal i prinsippet være selvfinansierende, men lite eller ingenting av inntektene fra husleie går til vedlikehold.

Samtidig kan meglere i byen melde om vulgære rekorder i det private eiendomsmarkedet. Boligmarkedet i byen er tilpasset de med høye inntekter. Prisene blitt så høye at det er tilnærmet umulig for de med normal inntekt å komme inn på markedet uten drahjelp fra andre. De har ikke råd til å kjøpe og eie, fordi systemet er drevet frem av aktører som har blitt styrtrike på å kontrollere tilførsel og prisnivå.

Dette er verken innovativt eller verdiskapende, men et tegn på logikken i deler av næringslivet. Så snart kapital frigjøres, sendes pengene ofte inn i eiendom, i håp om rask fortjeneste.

I skyggen av markedskreftene har det blitt klart at det ikke finnes noe slikt som sosial boligbygging i Tromsø, selv om ordfører Gunnar Wilhelmsen nå varsler kursendring og en boligreform. Slik vi tolker Wilhelmsen ønsker han å legge dette i en egen organisasjon, eller i et kommunalt foretak. Hensikten er å spisse innsatsen for både vedlikehold og nybygg.

Forhåpentligvis kan kommunen også ta større risiko for at flere kan eie i stedet for å leie. Det største klasseskillet i Norge går nemlig mellom å leie og eie bolig.

Uansett er tilstandene i det kommunale boligmarkedet en stygg påminnelse om forskjells-Tromsø og situasjonen for sårbare mennesker som av ulike årsaker har behov for sikkerhetsnettet i det vi liker å omtale som velferdssamfunnet.

Det er grunn til å anta at behovet for hjelp på boligmarkedet vil øke i kjølvannet av en pandemien som får store økonomiske konsekvenser. Det er seg selv et argument for økt fokus på området. Vi kan ikke leve med forfallet i det kommunale boligmarkedet. Det har blitt et uverdig bilde på Forskjells-Tromsø. Man kan stille spørsmål ved om vi har fått en by som lar de nederst ved bordet gå for lut og kaldt vann.